Det følger av barneloven at et barn kan ha fast bosted hos en av foreldrene, og samvær med den andre. Dersom barnet bor mest hos den ene forelderen er det rettslige utgangspunktet at barnet har fast bosted hos den forelderen som barnet bor mest hos. Bor barnet like mye hos begge foreldrene er det rettslige utgangspunktet at barnet har fast bosted hos begge foreldrene, også omtalt som delt bosted.
Fast bosted er et juridisk begrep som avgjør hvilke avgjørelser foreldrene kan ta på vegne av barnet. Fast bosted definerer ikke tiden barnet er sammen med foreldrene, men foreldrenes adgang til å ta avgjørelser på vegne av barnet. Se også vår oversikt over foreldrenes rettigheter etter samlivsbrudd- hva kan foreldrene bestemme?
Hvilke avgjørelser kan foreldre med fast bosted og samvær avgjøre?
Hvilke avgjørelser som skal tas av foreldre med fast bosted, reguleres av barneloven § 37. Lovteksten gir ingen uttrykkelig eller presis angivelse av hvilke avgjørelser som kan treffes av foreldre med fast bosted. Etter barneloven kan foreldre med fast bosted avgjøre hvor barnet skal være i barnehage, hvor i landet barnet skal bo og andre større avgjørelser om dagliglivet.
Det følger av barneloven § 42 at samværsforelder kan ta avgjørelser som gjelder omsorgen for barnet under samværet.
Samværsomfang
Det er opp til foreldrene å komme frem til hvilket samværsomfang barnet skal ha med den av foreldrene som barnet ikke bor fast hos.
Barneloven har en definisjon av det som i barneloven § 43 omtales som «vanlig samvær»:
«Vert det avtala eller fastsett «vanleg samværsrett», gjev det rett til å vere saman med barnet ein ettermiddag i veka med overnatting, annakvar helg, til saman tre veker i sommarferien, og annankvar haust-, jule-, vinter- og påskeferie.»
Det er viktig å presisere at denne definisjonen ikke medfører at samværsforelder har rett eller krav på «vanlig samvær». Høyesterett kom den 1. desember 2011 med en avklarende uttalelse om betydningen av barnelovens definisjon i § 43 om «vanlig samvær»:
«Lovteksten inneholder en definisjon av hva som menes med vanlig samvær dersom dette er avtalt eller fastsatt. Det følger imidlertid av lovens forarbeider at avgjørelsen om samvær og omfanget av dette først og fremst skal rette seg etter hva som er best for barnet, jf. Ot.prp.nr.62 (1979-1980) side 37 og Ot.prp.nr.103 (2004-2005) side 15 og 54.»
Det er med andre ord opp til foreldrene å komme frem til hvilket samværsomfang de anser som det beste for sitt barn.
Eksempel på avtale med fast bosted og vanlig samvær
Når foreldrene blir enige om at barnet skal ha fast bosted hos den ene forelderen og samvær med den andre anbefaler vi at foreldrene inngår en avtale. En avtale bør alltid utarbeides konkret med tilspisninger til den enkelte families situasjon og behov. Vi har utarbeidet et eksempel på en avtale om fast bosted og «vanlig samvær» uten konkrete tilpasninger.
Join the discussion One Comment