Vi er ofte i kontakt med foreldre som har spørsmål om økonomiske forhold knyttet til barna i etterkant av en separasjon. Spørsmålene som dukker opp gjelder gjerne hvem som skal betale ulike utgifter for barna, hvor mye og hvordan pengene kan kreves inn hvis den andre ikke betaler.
Det finnes mange ulike situasjoner og konflikter som kan oppstå i forbindelse med barn og økonomi. Det vil være umulig å skrive en artikkel som dekker alle tenkelige problemstillinger innenfor området, og denne artikkelen er derfor kun ment som en generell innføring i reglene om barnebidrag. Dersom dine spørsmål ikke blir besvart, er du velkommen til å ta kontakt med oss.
Generelt om barnebidrag
I følge norsk rett plikter begge foreldrene å bære utgiftene til barnetsforsørgelse og utdanning etter sine økonomiske evner. Hvis foreldrene bor hver for seg, må den som ikke bor fast sammen med barnet, betale månedlige barnebidrag til den som bor fast med barnet.
Dersom barnet har delt fast bosted og den ene foreldrene har høyere inntekt enn den andre, vil den med høyest inntekt likevel kunne være bidragspliktig til den andre forelderen. Det er mange foreldre som ikke er kjent dette, og ved delt fast bosted kreves det sjeldent bidrag fra den med høyest inntekt.
Foreldrene står som hovedregel fritt til å inngå avtale om barnebidrag, og det er ingen automatikk i at den ene forelder betaler barnebidrag til den andre. Dersom foreldrene ikke blir enige om bidraget og dets størrelse, kan hver av foreldrene be NAV om å fastsette bidraget. Det skal mye til for at bidragsmottaker får innvilget bidrag bakover i tid.
Plikten til å betale barnebidrag varer normalt ut den måneden barnet fyller 18 år. Dersom barnet går på videregående skole kan bidrag også pålegges etter at barnet har fylt 18 år.
Hva omfatter barnebidraget?
Foreldrenes økonomiske ansvar gjelder såkalte «underholdskostnad» overfor barnet. Underholdskostnaden omfatter forsørgelse og utdanning for barnet, herunder bla. mat, klær, bolig, fritidsaktiviteter mv. Kostnadene skal fordeles mellom foreldrene etter inntektene deres, og det barnebidraget er ment å sikre.
Gjennom barnebidraget har den bidragspliktige således i utgangspunktet betalt det han/hun er pliktig til å bidra med. Det forutsettes likevel at den av foreldrene som til enhver tid har omsorgen for barnet, ivaretar barnets grunnleggende behov. Det betyr at samværsforelderen må dekke nødvendige hverdagslige utgifter som mat og aktiviteter under samvær med barnet. De overordnede utgiftene som barnehage/SFO, trening, etc. er det imidlertid forelderen som mottar bidraget og barnetrygden som i utgangspunktet er ansvarlig for å betale.
Den bidragspliktige forelderen kan også pålegges å yte særtilskudd, dersom et utlegg for barnet er nødvendig og rimelig, og ikke går inn under de utgiftene som det løpende barnebidraget skal dekke. Dette gjelder eksempelvis konfirmasjon, briller, linser og tannlege. Mer «eksklusive» gjenstander og aktiviteter, som for eksempel ferie, data, mobiler, treningsleirer og utstyr som foreldrene velger å kjøpe til barnet, kan den andre forelderen ikke holdes økonomisk ansvarlig for.
Bidragsmottakeren forvalter bidragstilskuddet uten at bidragsyter i utgangspunktet har krav på innsyn i forvaltningen.
Fastsettelse av barnebidraget
Barnebidrag er i utgangspunktet et privatrettslig anliggende, og foreldre kan fritt avtale og betale barnebidraget uten at det offentlige blir involvert. Dersom foreldrene ikke blir enige om barnebidraget, kan hver av dem be NAV om å fastsette det. Ved fastsettelse gjennom NAV pålegges foreldrene et engangsgebyr som for tiden er kr. 1 025 per. Et vedtak gjennom NAV og en privat avtale og bindende for begge partene.
Ved offentlig fastsettelse av barnebidrag tar NAV utgangspunkt i hva barnets underhold koster («underholdskostnaden»), hvilket beregnes ut ifra satser knyttet til barnets alder. Som tidligere nevnt fordeles «underholdskostnaden» mellom foreldrene etter inntektene deres, og innebærer at den forelderen som har best økonomi dekker den største andelen av kostnadene til barnet. Dersom en forelder er uføretrygd eller på annen måte ute av stand til å arbeide, regnes trygdeinntekter eller annen støtte som vedkommende personinntekt. Dersom en forelder av andre grunner velger å avstå fra arbeidsmarked eller har lavere inntekt enn det som kan forventes, kan NAV etter en skjønnsmessig vurdering legge vedkommendes inntektsevne til grunn som personinntekt.
Bidraget NAV fastsetter beregnes altså ut ifra en rekke ulike faktorer, som foreldrenes inntekt, foreldrenes sivilstatus, barnets alder, barnets bosted, samværsomfang, bidrag og utgifter i fm barnet, etc. På NAVs hjemmesider på nett, kan private selv beregne riktige bidrag ut ifra NAVs bidragskalkulator.
Dersom bidraget er fastsatt gjennom NAV justeres bidraget automatisk det året barnet fyller 6, 11 og 15 år. Dersom andre forhold skulle påvirke bidragets størrelse, må foreldrene selv søke om endringer til NAV dersom dette skal tas hensyn til.
Innkreving av barnebidraget
Bidraget kan som nevnt enten fastsettes ved privat avtale eller av NAV Forvaltning. For begge tilfellene kan NAV stå for innkrevingen.
