Barnebortføring – hva gjør du ved barnebortføring?
Barnebortføring forekommer når et barn ulovlig blir tatt ut av landet eller holdes tilbake i utlandet. For at det skal forekomme en ulovlig barnebortføring må den forelderen barnet blir bortført fra ha del i foreldreansvaret for barnet. Både norske og internasjonale regler gjelder ved barnebortføring. (This article in English here.)
I denne artikkelen vil du få informasjon om
- hva som regnes som barnebortføring
- hvilke regelverk som regulerer barnebortføring
- hvilken bistand du kan få fra norske myndigheter
- sanksjoner og virkemidler for å hindre barnebortføring
- sanksjoner og virkemidler for å få et bortført barn hjem igjen
- våre råd ved barnebortføring
Hva er barnebortføring?
Når et barn ulovlig tas ut av landet eller tilbakeholdes i utlandet av en av foreldrene omtales dette som barnebortføring.
I tillegg omfatter barnebortføring tilfeller hvor et barn blir tatt ut av landet etter at barnevernet har overtatt omsorgen for barnet.
Bortføring fra en forelder innenfor Norges grenser regnes ikke som en barnebortføring. Det er en forutsetning for at reglene og sanksjonene ved barnebortføring skal iverksettes, at det er en bortføring fra eller til utlandet.
I de fleste barnebortføringssaker blir barnet bortført av foreldrene. Begrepet omfatter imidlertid også de tilfeller der besteforeldre eller andre nære slektninger eller venner bortfører barnet. Det anses derimot ikke som barnebortføring dersom barnet bortføres til utlandet av fremmende ved kidnapping eller lignende.
Regelverk om barnebortføring
For at en bortføring skal regnes som en barnebortføring må den gjenværende forelder ha del i foreldreansvaret og barnet må ha vært bosatt i det landet som krever barnet tilbakelevert.
Norge er tilsluttet to konvensjoner om barnebortføring; Haagkonvensjonen av 25. oktober 1980 og Europarådskonvensjonen av 20. mai 1980. Begge disse konvensjonene er gjort til norsk rett ved lov av 8. juli 1988 nr. 72 (barnebortføringsloven). I tillegg har vi en nordisk konvensjon som gjelder mellom de nordiske landene; Lov om anerkjennelse og fullbyrding av nordiske dommer på privatrettens område av 01. januar 1978.
Det er flest land som er tilsluttet Haagkonvensjonen, og det er den mest praktiske konvensjonen som også bidrar til raskest retur av ulovlig bortførte barn.
Bistand fra norske myndigheter
Hvilken bistand man kan få fra norske myndigheter avhenger av om barnet er bortført til eller fra et land som Norge har konvensjonssamarbeid med. For oversikt over hvilke land Norge har konvensjonssamarbeid med se her.
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet bistår i barnebortføringssaker hvor barnet er bortført til eller fra et land som Norge har konvensjonssamarbeid med. I saker hvor Norge ikke har et samarbeid med landet som barnet er bortført til eller fra, så er det Utenriksdepartementet som bistår.
I tillegg kan politiet bistå både for å forebygge en barnebortføring med lokalisering av barnet eller bortfører. Politiet kan motta anmeldelser og savnet meldinger. Dersom et barn er i ferd med å bli bortført fra Norge bør politiet raskest mulig kontaktes. Politiet kan gripe inn over for et barn for å foregripe eller hindre barnebortføring blant annet ved å varsle relevante flyplasser for å hindre at barnet forlater Norge. Det samme gjelder dersom et barn ikke kommer tilbake til Norge etter lovlig ferieopphold eller samvær, da bør politiet raskest mulig kontaktes for å melde barnet savnet.
Barnebortføring er straffbart
Barnebortføring fra en forelder som har foreldreansvar for barnet er straffbart etter straffeloven § 261.
Straffeloven § 261 rammer både det å ulovlig bortføre et barn ut av landet fra en forelder som har foreldreansvaret alene eller felles, og det å holde et barn tilbake etter lovlig samvær eller feriesamvær i utlandet. Strafferammen for slik bortføring er bot eller fengsel inntil 2 år. Grov omsorgsunndragelse kan straffes med inntil seks år. Det følger av straffeloven § 261 annet ledd at det ved vurderingen av om en omsorgsunndragelse har vært grov særlig skal vektlegges hvilken belastning bortføringen har påført barnet.
Utreiseforbud
Ved bekymring for barnebortføring kan forelder med del i foreldreansvaret be retten om å sette forbud mot utenlandsferder dersom det er usikkert om barnet vil komme tilbake etter ferie. Et slik forbud kan gjelde en enkelt reise eller generelt.
Ved vurderingen av usikkerheten for om barnet kommer tilbake er stor nok til at den berettiger et forbud, må man ta i betraktning om reisen går til et land som Norge har utleveringsavtale med eller ikke. Det bør også vurderes hva som er et eventuelt motiv for en tilbakeholdelse, samt om det er kjøpt returbillett før avreise.
Utenlandsforbud kan både fastsettes som egen sak eller i en sak om foreldreansvar, fast bosted eller samvær. Retten også kan fastsette foreløpig avgjørelse frem til saken er endelig avgjort.
I saker hvor risikoen for bortføring er stor og det haster med fastsettelse av utreiseforbud, kan politiet nedlegge foreløpig utreiseforbud frem til saken behandles av domstolen.
Våre råd
- Det er viktig å reagere raskt ved mistanke om barnebortføring. Forsøk å få raskt oversikt over situasjon.
- Rådfør deg gjerne med barnerettsadvokat og involver rett instans. Involver politi for bistand til etterlysning og sporing.
- Kontakt Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet dersom barnet er bortført til et land Norge har utleveringsavtale med eller UD om barnet er bortført et land vi ikke har avtale med.
- Ved behov for utreiseforbud og eller behov for endringer i barnets foreldreansvar, bosted og samvær bring saken inn for domstolen.
Vi har omfattende erfaring med saker om barnebortføring og deltar jevnlig på kurs med oppdateringer av til enhver tid gjeldene internasjonalt regelverk om barnebortføring.