Ferier og høytider bringer dessverre ofte med seg utfordringer for foreldresamarbeidet. Det kan oppstå uenigheter om hvem som skal ha barna når og hvor i ferien, og dessverre opplever noen foreldre at deres barn ikke kommer hjem igjen etter ferien. Ved denne artikkelen vil vi informere om foreldres rett til ferie med sine barn og hva som bør vurderes når en forelder står ovenfor en barnerettslig utfordring i tilknytning til en ferie.
Hvor kan man reise på ferie?
Det følger av barneloven at foreldre har rett til å ta med sine barn på kortere utenlandsferier. Barneloven har ingen direkte regulering av retten til ferier innad i Norge, men det følger av lovens system at foreldre har rett til å ta med sine barn på ferier i Norge. Det er en forutsetning for alle ferier at ferien ikke påvirker den andre forelderens rett til å være sammen med barnet etter avtale eller rettslig regulering av hvem av foreldrene barnet skal være hos.
Lengden på ferier?
Det følger av barneloven at retten til utenlandsferier gjelder «stuttare» ferier ( barnelovens §41). Det er lagt til grunn i praksis og teori at med «stuttare» menes kortere ferier og det går en grense rundt 4 uker. Hvor lang ferie en forelder kan ha med barnet vil uansett for den samværsberettigede reguleres av hvor langt samvær han/hun har rett til og for bostedsforelder vil ferien måtte tilpasses når samværsforelder skal ha samvær.
Fare for at et barnet ikke kommer hjem etter ferie i utlandet
Dersom det er fare for at barn ikke kommer tilbake fra en utenlandstur kan det fastsettes utreiseforbud. Et utreiseforbud kan settes mot en reise eller generelt mot alle utenlandsreiser. Les mer om utreiseforbud og barnebortføring her. Dersom det ikke er tid til å avvente at retten fastsetter utreiseforbud, kan politiet fastsette foreløpig utreiseforbud som gjelder frem til en sak om utreiseforbud er behandlet av retten.
Dersom en forelder er bekymret for at et barn ikke kommer tilbake fra en ferie skal politiet undersøke bekymringen og be om informasjon om reisen og få dokumentasjon for at returreise er bestilt.
Dersom et barn ikke kommer tilbake etter en utenlandsferie må politiet involveres for å etterlyse barnet internasjonalt.
Les mer om hvilke lover og regler som gjelder dersom et barn ikke kommer tilbake fra en utenlandsferie her.
Ferie blir til flytting
Det hender dessverre at foreldre benytter ferien til å flytte med barn uten å involvere den andre forelderen og uten den andre forelderens samtykke.
Flytting til utlandet krever begge foreldres samtykke når begge foreldrene har del i foreldreansvaret for barnet. Les mer om adgangen til å flytte utlandet ved delt foreldreansvar her.
Når det gjelder flytting i Norge kan den forelder som har barnet fast bosatt hos seg bestemme hvor i landet barnet skal bo og dermed flytte med barnet. Ved delt bosted bor barnet fast hos begge foreldrene og begge foreldrene må være enige dersom barnet skal flytte. Les mer om fast og delt fast bosted her.
Både bosteds- og samværsforelder som ønsker å flytte har en varslingsplikt. Den som ønsker flytte må varsle den andre forelderen tre måneder på forhånd og er ikke foreldrene enige om at barnet skal flytte så må den som ønsker å flytte kreve mekling på Familievernkontor før vedkommende flytter.
På tross av disse reglene så er det dessverre mange forelder som flytter uten å varsle den andre forelderen tre måneder i forveien og uten å be om mekling ved uenighet. Vi ser dessverre at mange benytter feriene til å flytte med barna bak den andre forelderens rygg istrid med barneloven.
En forelder som opplever slik urett blir da tvunget til å reise sak for domstolen. Dessverre tar den rettslige behandlingen tid, spesielt i forbindelse med rettsferien om sommeren og i påsken. Ofte har barnet har rukket å etablere seg på nytt sted før saken tas opp til behandling. Å flytte tilbake til sitt ordinære bosted blir ofte vurdert som belastende for barnet. Rettspraksis fra slike saker viser at domstolene ofte vektlegger at flytting mot den andre forelderens vilje gir utrykk for manglende samarbeidsevner, men tenderer likevel mot å opprettholde en situasjon som har etablert seg.
Det er av ovennevnte grunner helt avgjørende at en flytting/mistanke om flytting stoppes raskt, slik at barnet ikke rekker å etablere seg på en nytt sted før en rettslig behandling. En midlertidig avgjørelse fra retten kan stoppe en flytting og avgjøre at barnet skal flytte til den andre forelderen, som fortsatt bor i barnets nærmiljø. En midlertidig avgjørelse kan retten treffe raskt, også i rettsferien og har ikke de samme formkrav om meklingsattest og muntlige forhandlinger.
Dersom du opplever at den andre forelderen tar med seg barnet og flytter uten at ditt samtykke til flyttingen, bør du vurdere om å fremme krav om at retten avgir en midlertidig avgjørelse om barnets bosted.
Se også min artikkel i Aftenposten om urettmessig flytting:
Vi anbefaler
Som det fremkommer ovenfor, er det begrenset rettslig regulering av foreldres rettigheter til å ta med barn på ferier og det er flere potensielle utfordringer i tilknytning til ferier. Vi anbefaler derfor avtaler om samvær som detaljert regulerer foreldrenes rett til å ta med barna på ferie.
