Fordeling av arvelaters eiendeler

Arvelater etterlater seg gjerne en bolig, kontanter og løsøre. I tillegg kan det være arvelater har hytte, bil, verdipapirer osv. Når arvelater faller fra oppstår spørsmålet om hvordan alle disse eiendelene skal fordeles mellom arvingene.

Hovedregel – salgsrett

Hovedregelen er at enhver arving (loddeier) kan kreve avdødes eiendeler solgt. Dette følger av skifteloven § 61. Det er bare de arvingene som anses som loddeiere etter skifteloven, som har denne salgsretten. Arvinger til bestemte gjenstander eller til bestemt sum etter testament (såkalte legatar) har ikke de samme rettighetene. Legatarers krav i boet etter arvelater begrenser seg til å overta den konkrete gjenstanden eller det aktuelle beløpet, slik arvelater har fastslått dette i sitt testament.

Arvings / loddeiers (heretter kalt arving) salgsrett gjelder, med mindre vedkommende arving samtykker til annet. Det er for eksempel ikke slik at arvingene ved flertallsbeslutning kan beslutte hvordan fordelingen foretas. En enkeltarving vil ikke være bundet av dette.

Er arvingene derimot enige om fordelingen, vil dette binde dem. Dette gjelder også dersom arvingene, blir enige om fordelingen før arvelater har falt fra.

Ved offentlig skifte kan tingretten beslutte salg, dersom arvingene enstemmig er enig om annen fordeling, se skifteloven § 61 første ledd annet punktum. Det vil også være tingretten som beslutter salgsmåten.

Retten til å kreve salg, gjelder bare såfremt ikke annet følger av skifteloven eller ved gyldig testament.

Lovregler som gir rett til overtakelse av eiendeler

 Etter skifteloven § 61 annet ledd annet punktum kan en arving kreve å overta en eiendel dersom «gode grunner» taler for det, og det heller ikke er noen rimelig grunn for andre arvinger til å motsette seg dette. Hvorvidt slike grunner foreligger, må vurderes konkret. Generelt må det nok kreves at det foreligger vesentlig interesseovervekt for overtakelse, for at et slikt krav skal føre frem.

Lengstlevende ektefelle har en utvidet rett til å overta eiendeler i arveoppgjøret. Dette følger av skifteloven § 63. Bestemmelsen fastslår at lengstlevende har rett til å overta eiendeler som han eller hun fullt ut eller for det vesentlige har bragt inn i boet. Forutsetningen for dette er at dette ikke vil virke åpenbart urimelig etter forholdene.

Tilsvarende vil ektefellen bl.a. ha rett til å overta ektefellenes felles bolig og løsøre og innbo som har hørt til felles hjem, se skifteloven § 63 annet ledd. Det kreves likevel da at ektefellene har felleseie som sin formuesordning. Har ektefellene avtalt særeie, kreves det «særlige grunner», jf. skifteloven § 63 annet ledd siste punktum.

Til slutt vil åsete- og odelsreglene gi bestemmelser om hvem som kan kreve å få overta odelseiendom. Øvrige arvinger kan dermed ikke kreve odelseiendommen solgt såfremt den odelsberettigede gjør gjeldende sin odelsrett.

Testamentsregler om overtakelse av avdødes eiendeler

Arvelater kan nedfelle i sitt testament hvem som skal overta de ulike eiendeler. Arvelater kan også i testament beslutte at eiendeler ikke selges og fremgangsmåten ved eventuelt salg eller fordeling. Slike testamentariske disposisjoner vil i utgangspunktet binde boets arvinger. Dette følger også av skifteloven § 61 fjerde ledd.

Det er likevel slik at livsarvingenes pliktdelsarv kan begrense testasjoner over hvordan eiendelene skal fordeles. Pliktdelsarven er nemlig ikke bare en regel som gir livsarvingene rett på en bestemt verdi, den refererer seg også til de enkelte eiendelene etter avdøde. Det følger av arveloven § 29 annet ledd at arvelater ikke kan «rå over» den delen av arven som omfattes av livsarvingenes pliktdelsarv.

Svein Steinfeld Jervell

Forfatter Svein Steinfeld Jervell

Flere innlegg av Svein Steinfeld Jervell