Skip to main content

Hvorfor bør samboere opprette gjensidige testament?

Av Publisert: 12. mai 2021Arv, Skifte, Trude Sørby Einersen

Sist oppdatert 14. mars, 2022

testament

I denne artikkelen tar jeg for meg samboeres arverettslige stilling.

Ny arvelov trådte i kraft 1. januar 2021, og erstattet arveloven fra 1972. Flere sentrale aktører argumenterte under lovgivningsprosessen med at det var viktig at samboere ble likestilt med ektefeller på arverettens område. Bakgrunnen for ønsket om å likestille ektefeller og samboere, var at samlivsformen for svært mange ble oppfattet som lik, og at manglende arverettslig vern derfor kom som en overraskelse for lengstlevende.

De etterspurte endringene i samboeres arverett ble ikke imøtekommet i den nye arveloven, og samboere har derfor også i dag et svakere arverettslig vern enn ektefeller.

  • Samboere som ønsker å sikre lengstlevende økonomisk, bør derfor skrive en samboeravtale, opprette gjensidig testament og eventuelt begunstige den andre samboeren i eventuelle livsforsikringer.

Arv for samboere

  • Så lenge det ikke er opprettet et testament hvor den andre samboeren tilgodeses, vil samboere uten felles barn ikke ha arverett etter samboeren. Dette gjelder uansett hvor lenge samboerforholdet har vart.

Samboerskap skiller seg derfor vesentlig fra ekteskap hvor en ektefelle uten barn arver den andre fullt ut.

Dersom samboeren har, har hatt, eller venter felles barn, har lengstlevende imidlertid krav på 4 ganger folketrygdens grunnbeløp (totalt ca. kr 400 000 per mai 2021). For ektefeller, har lengstlevende krav på ¼ arv, minimum 4 ganger grunnbeløpet der førstavdøde etterlater seg både livsarvinger og ektefelle.

Det er altså et stort skille mellom ektefeller og samboere når det gjelder arv.

  • Arveloven gir en begrenset arverett til samboere, og forutsetter at de har eller har hatt felles barn.

Pliktdelsarven er den delen av arven som er forbeholdt avdødes livsarvinger (som regel barn eller barnebarn). Denne pliktdelsarven gir livsarvingene rett på pliktdelsarv som i utgangspunktet utgjør 2/3 av formuen, men som kan begrenses til 15 ganger folketrygdens grunnbeløp til hver av livsarvingene. Tidligere var denne 1 million til hvert barn. I vår artikkel «Ny arvelov; pliktdelsarv og eldre testamenter» kan du lese mer om endringene i ny arvelov.

Pliktdelsreglene legger derfor noen begrensninger på hvor mye som kan testamenteres.  Har en vært samboer i mer enn fem år, er det likevel anledning til å tilgodese den andre samboeren i testament for opptil 4 ganger grunnbeløpet, uten hensyn til livsarvingenes pliktdelsarv.

Kan samboere sitte i uskiftet bo?

Uskifte innebærer at lengstlevende blir sittende med hele eller deler av den arven som skal tilfalle førstavdødes arvinger. Lengstlevende kan bruke og forbruke boets midler, innenfor de rammer arveloven oppstiller. Retten til uskifte er derfor en viktig og verdifull rett for lengstlevende, siden en ved å sitte i uskiftet bo bl.a. vil kunne ha økonomisk mulighet til å bli sittende med felles bolig.

Samboere uten felles barn har ikke krav på å sitte i uskiftet bo. Samboere med felles barn har imidlertid rett til å sitte i uskiftet bo med felles bolig, innbo, bil og fritidseiendom. Øvrige verdier, som bankkonti, fond og aksjer, inngår som utgangspunkt ikke i uskifteboet. Hvis samboerne ønsker å sikre hverandre en rett til å sitte i uskifte med samtlige verdier, må dette bli fastsatt i testament.

Dersom førstavdøde har barn fra tidligere forhold (særkullsbarn), kan lengstlevende samboer bare sitte i uskifte med førstavdødes særkullsbarn dersom særkullsbarnet samtykker. Et samtykke til uskifte kan bli avgitt som et forhåndssamtykke, eller etter dødsfallet.

Planlegg for fremtiden

Siden heller ikke den nye arveloven i tilstrekkelig grad sikrer lengstlevende samboer på en god måte, bør en se nærmere på hvordan den økonomiske situasjonen blir når den ene faller fra, og eventuelt få opprettet et testament hvor en tilgodeser hverandre.

Det er viktig at disposisjoner som skal oppfylles etter førstavdødes død opprettes i testamentsform. I motsatt fall vil de ikke være gyldige. Det er derfor ikke nok å skrive en samboeravtale for å sikre lengstlevende. I vår artikkel «Grensen mellom livsdisposisjoner og dødsdisposisjoner» kan du lese nærmere om dette skillet.

Dalan advokatfirma har flere erfarne advokater som gjerne bistår med å vurdere hvordan en best bør innrette seg, slik at økonomien er sikret når den ene samboeren faller fra.

Trude Sørby Einersen

Forfatter Trude Sørby Einersen

Senioradvokat E-post: einersen@dalan.no Telefon: 959 78 461

Flere artikler av Trude Sørby Einersen