Samboers rett til arv og uskifte

Ved lovendring den 19. desember 2008 ble samboeres arverettslige stilling styrket. Endringene trådte i kraft den 1. juli 2009.

Lovendringen innebærer at samboere med felles barn har rett til arv etter hverandre og rett til å sitte i uskifte.

Hvem har rett til arv?

Etter arveloven § 28b har samboere som har, har hatt eller venter felles barn, rett til arv av hverandre tilsvarende 4 ganger folketrygden grunnbeløp (kr. 373 124 pr. 1. juli 2017). Denne retten gjelder uavhengig av om samboeren som faller fra har livsarvinger (barn og barnebarn) eller ikke. Den går mao. foran pliktdelsarven til livsarvingene, men krever likevel naturlig nok at avdøde faktisk etterlater midler.

Med samboere menes to personer over 18 år som ikke er gift, registrert partner, eller samboer med andre, men som lever sammen i et ekteskapslignende forhold. Hva som anses som et ekteskapslignende forhold, må vurderes konkret.

Retten til arv for samboer kan begrenses ved testament. Det kreves likevel at samboeren som får arven begrenset får kjennskap til dette før arven faller. På dette punktet er det en forskjell mellom ektefeller og samboere. En ektefelle kan ikke få sin ektefellearv begrenset ved testament.

Hva kan samboer arve etter testament?

En samboer kan, i likhet med enhver annen, innsettes som arving i et testament. Arven kan likevel ikke trenge inn i barnas pliktdelsarv. Pliktdelsarven er to tredjedeler av arven. Slik sett kan samboeren arve en tredjedel av det arvelater etterlater seg, eller mer dersom pliktdelsarven er begrenset ved testament, som omtalt under.

Pliktdelsarven kan begrenses til en million for hvert barn, og barn vil kunne forhåndssamtykke til pliktdelskrenkende testament. Vi har utformet artikler om temaene:

Samboers rett til uskifte

Samboere som har, har hatt eller venter felles barn har nå også rett til å sitte i uskifte med hverandres eiendeler. Dette følger av arveloven § 28c.

Etter loven kan samboer sitte i uskifte med;

  • felles bolig og innbo;
  • fritidseiendom som har vært til felles bruk; samt
  • bil som har vært til felles bruk.

For å sitte i uskifte med andre eiendeler enn de som angis over, må dette nedfelles i et testament. Skal samboeren for eksempel kunne sitte i uskifte med førstavdødes næringsvirksomhet, må dette for eksempel fremkomme av et testament.

Retten til uskifte kan ikke uten særskilt avtale om dette gjøres gjeldende overfor førstavdødes særkullsbarn. Særkullsbarn kan forhåndssamtykke til uskifte, for eksempel gjennom påtegning på testamentet, og slikt samtykke vil som regel binde særkullsbarna.

Å sitte i uskifte, såfremt vilkårene for dette foreligger, er en valgrett for samboeren. Samboeren kan velge å ikke sitte i uskifte, men å arve avdødes midler. Det kan være fordeler og ulemper med begge mulighetene.

Ved uskifte vil ikke lengstlevende motta noen arv (men sitte i uskifte). Råderetten vil også begrense seg. Skiftes det, må øvrige arvinger motta arven sin, men samboeren vil også motta arv, og begrensningene som gjelder for uskifte vil ikke inntreffe.

Vi har skrevet flere artikler om uskifte – se blant annet her og her.

Svein Steinfeld Jervell

Forfatter Svein Steinfeld Jervell

Flere innlegg av Svein Steinfeld Jervell