I dagens samfunn velger mange par å leve som samboere uten å være gift. Det har derfor også vært problematisert at regelverket ikke ivaretar samboere på samme måte som ved ekteskap. Mange kommer til oss og er usikre på hvilke juridiske følger det innebærer å inngå samboerskap, og hvordan de på best mulig måte kan sikre seg selv og hverandre. Andre kommer i etterpåklokskapens navn, og er bekymret for å stå tomhendte etter at et langvarig samboerskap har tatt slutt.
Det finnes mange ulike måter å innrede samboerskapet og økonomien på. Vårt råd er under alle omstendigheter å gjøre seg kjent med regelverket, og hva som blir resultatet av dette ved et eventuelt samlivsbrudd. På denne måten får dere også anledning til å ta stilling til om dere ønsker å avtale dere bort fra ordningen som følger av loven.
I det følgende du få du en en oversikt over hvordan samboerskapet juridisk sett påvirker din økonomiske situasjonen ved et samlivsbrudd, samt situasjonen ved bortgang av en av samboerne.
Generelt om samboerskapets juridiske betydning
Ved samboerskap velger mange å inngå et økonomisk fellesskap. Juridisk sett anses samboeres økonomi imidlertid ikke som felles, tvert imot er utgangspunktet det motsatte, og partene har ingen krav eller plikter overfor hverandre med mindre det er avtaleregulert.
Dersom samboerskapet tar slutt, fordeles eiendelene således etter hva den enkelte har hatt med inn i, og betalt under, samboerskapet.
Samboere arver i utgangspunktet heller ikke av hverandre, med mindre de har tilgodesett hverandre gjennom testament. Langvarige samboerskap og felles barn kan imidlertid bidra til noe arv, men fortsatt på langt nær like mye som for ektefeller.
For å skape sikkerhet og forutsigbarhet for seg selv, sin samboer og eventuelle barn, kan det derfor være fornuftig å sette opp en samboeravtale og et testament.
Situasjonen ved samlivsbrudd
Utgangspunktet for samboere er separat økonomi, på samme måte som venner som bor i kollektiv sammen. Hovedregelen er således at «ditt er ditt, og mitt er mitt», og gjenstander som eventuelt kjøpes i fellesskap blir sameie, med en eierandel i tråd med den enkeltes innskudd.
Dersom man ønsker å etablere et økonomisk fellesskap, og sikre at dette også reflekteres ved et eventuelt brudd, vil det være nødvendig å inngå en avtale hvorav dette fremgår. Partene står fritt til å avtale den løsningen de mener er riktig for dem, og avtalen kan selvsagt utformes i tråd med parets konkrete situasjon.
Selv om man eventuelt ikke ønsker felles økonomi, kan det være fornuftig å skrive en avtale hvor det fremgår hvem som eier hva. Dette for å unngå uenigheter ved et eventuelt brudd. Særlig ved kjøp av felles bolig eller andre større verdier, hvor innskudd og eierandelen er av ulik størrelse, kan det være en fordel å skriftliggjøre hvordan det skal påvirke fordelingen ved et samlivsbrudd. Erfaringsmessig viser det seg bla. å være fornuftig å avtale hvordan boligens verdi fastsettes og hvordan eventuell verdistigning fordeles.
Situasjonen ved dødsfall
Samboeres rettigheter til arv ved et eventuelt dødsfall er heller ikke beskyttet på samme måte som mellom ektefeller. Det kan derfor være hensiktsmessig å opprette et testament, hvor den andre tilgodeses ved eventuelt dødsfall.
Dersom partene har vært samboere i 5 år før dødsfallet, eller har/har hatt/venter barn sammen, beskyttes gjenlevende samboer likevel av arveloven § 28 d. Gjenlevende samboer har da rett til arv tilsvarende 4 ganger grunnbeløpet i folketrygden. Dette er imidlertid langt mindre enn for gjenlevende ektefelle, som til sammenligning har rett på en fjerdedel av all arv. Risikoen for eventuelle uklarheter og tvister er også større ved samboerskap. For å sikre hverandre kan det derfor være hensiktsmessig å sette opp et testament som sørger for at gjenlevende samboer har rett på arv og eventuell overtagelse av felles bolig.
Lover som har betydning for samboere
Samboere omfattes som nevnt ikke av de samme reglene som ektefeller. Lovgiver har likevel forsøkt å skape noe forutsigbarhet for samboere, og både arveloven, ekteskapsloven, sameieloven og husstandsfelleskapsloven har regler som får betydning for samboere.
Avsluttende kommentarer
Det finnes mange gode grunner til å utforme samboeravtale og testament. For det første skaper det forutsigbarhet og sikkerhet for alle parter. Videre kan det være økonomisk lønnsomt, fordi det allerede vil være avklart hvordan boet skal fordeles, og således mindre risiko for at det oppstår uenigheter.