Skip to main content
 

Skilsmisse

Skilsmisse og samlivsbrudd

Ektefeller som ikke ønsker å fortsette samlivet som ektefeller kan begjære separasjon og skilsmisse. For samboere skjer samlivsbruddet uformelt – det er ikke krav om tilsvarende separasjons- og skilsmisseprosess.

Hvilke rettigheter ektefeller har i forbindelse med separasjon og skilsmisse, avgjøres i stor grad av hvordan paret har innrettet seg og sin økonomi under ekteskapet. Har partene felleseie som formuesordning, legges det opp til at verdier skal deles likt. Har ektefellene derimot avtalt fullt særeie, vil den som eier de ulike eiendelene overta disse så vel som verdiene som eiendelene representerer. Av og til velger partene å engasjere advokat i slike prosesser. Av og til foregår samlivsbruddet smidigere, ved at partene blir enige om fordelingen.

Det er ekteskapsloven som regulerer rettsforholdet mellom ektefeller samt hvordan eiendeler og verdier fordeles ved ekteskapets opphør. Ekteskapsloven inneholder også regler om adgangen til å inngå ekteskap, fremgangsmåten ved oppløsning og ektefellebidrag, for å nevne noe.

For samboere er det i utgangspunktet ingen lov som regulerer rettsforholdet mellom disse. Det oppstår ingen felles formuesordning – hver eier sitt. Eier sameiere noe sammen vil det være sameieloven som regulerer samboernes posisjon som sameiere av en eiendel, f.eks. en bolig.

Fremgangsmåten ved separasjon og skilsmisse

Separasjoner og skilsmisser behandles som regel av fylkesmannen. I visse tilfeller kan det kreves dom for skilsmisse, f.eks. ved bigami, overgrep mm. Dette er ofte helt unntaksvis at det oppstår situasjoner der skilsmisse ved dom er aktuelt.

Etter norsk rett kan skilsmisse kreves etter to års «faktisk samlivsbrudd» eller ett år etter at det er søkt separasjon for fylkesmannen. Har ektefellene felles barn under 16 år, må det mekles før det søkes separasjon.

Faktisk samlivsbrudd skjer ved at ektefellene flytter hver for seg – de bryter samlivet og slutter å leve sammen som ektefeller.  Separasjon innvilges etter søknad om dette fra fylkesmannen.

Delingen av verdier og eiendeler ved ekteskapets oppløsning

Ved samlivsbrudd opphører ektefellenes formuesfellesskap. Hver av ektefellene kan da kreve at formuen deles etter ekteskapslovens bestemmelser.

Det er verdiene på tidspunktet ektefellene brøt samlivet (faktisk samlivsbrudd) eller da separasjon innkom til fylkesmannen som skal deles. Dette tidspunktet kalles skjæringstidspunktet. Har ektefellene avtalt særeie, vil særeiemidlene være unntatt delingen.

I forbindelse med delingen av felles verdier er det relativt vanlig at det utarbeides en oversikt over hvilke verdier som foreligger på skjæringstidspunktet. Oversikten inneholder ofte også en oversikt over hvilke eiendeler som overtas av hvem samt hvilke overførsler som finner sted som følge av at gjenstandene fordeles som de gjør. Overtar for eksempel den ene ektefellen boligen, vil vedkommende måtte påregne å utløse den andre ektefellen med et beløp for vedkommende ektefelles eierandel i boligen.

Slike oppstillinger omtales gjerne som skifteskisser, og det er relativt vanlig at de utarbeides, spesielt dersom partene innhenter bistand fra advokat.

Blir partene enige om skilsmisseoppgjøret, er det vanlig at dette nedtegnes i en skifteavtale. Dette skaper oversikt over hvordan eiendeler og verdier er fordelt.

Dersom ektefellene ikke blir enige, kan det være ulike grunner til det. Ut fra vår erfaring kan dette skyldes uenighet knyttet til;

  1. Hvordan verdiene skal fordeles
  2. Verdien av ulike eiendeler (bolig, firma osv)
  3. Skjevdeling
  4. Eierforhold
  5. Hvem som skal overta ulike eiendeler
  6. Vederlagskrav
  7. Ektefellebidrag
  8. Forloddskrav
  9. Ansvar for gjeld
  10. Gjeldsavleggelsen

Saksgangen ved uenighet under ekteskapets oppløsning

Oppstår det uenighet kan ektefellene begjære offentlig skifte, såfremt ektefellene har felleseie (helt eller delvis) som sin formuesordning. Ved særeie, vil offentlig skifte i utgangspunktet være avskåret.

Ved offentlig skifte er det retten, enten på egenhånd eller ved at det oppnevnes en bobestyrer, som forestår oppgjøret av felleseiet. Det vil som regel avholdes et saksforberedende meklingsmøte der intensjonen er at partene, ved rettens medvirkning, forsøker å komme til enighet om hele eller deler av skilsmisseoppgjøret.

Løses ikke alle forholdene i slikt saksforberedende møte, kan det avholdes oppfølgende møter hos retten eller hos en oppnevnt bobestyrer. Kommer ikke partene til enighet her eller, må saken løses ved såkalt skiftetvist. Dette er i hovedsak et regulært søksmål, men hvor det er enkelte særregler etter skifteloven knyttet til saksforberedelsen og gjennomføringen.

Partene kan også velge å anlegge søksmål direkte, altså uten at det begjæres offentlig skifte. Dette er mer aktuelt der uenighetene er mer klargjorte og saken ut fra de konkrete forholdene, ikke er egnet til videre mekling / forliksdiskusjoner.

Saksgangen ved samlivsbrudd for samboere

For samboere er det ingen felles formuesordning som skal oppløses. Utgangspunktet er at hver tar sitt. Det er heller ingen spesielle regler som stiller krav om separasjon eller skilsmisse. Samboere flytter bare fra hverandre. Det er likevel verdt å merke seg at også samboere må møte til mekling dersom de har felles barn under 16 år.

Selv om samboere ikke har felles formuesordning, kan det her også oppstå uenigheter og tvistespørsmål. Det kan dreie seg om;

  1. hvem som eier hva; samt
  2. hvem som skal overta ulike eiendeler.

Annet

Vi har på denne siden utarbeidet ulike artikler over de sentrale temaene innenfor samboer- og ekteskapsrett. De erstatter likevel ikke juridisk bistand i saker hvor dette er nødvendig. Forhåpningen vår er at det likevel kan bidra til å løse saker som lar seg løse uten juridisk bistand og at det bidrar til klargjøring overfor dere i de tilfeller dere har behov for juridisk bistand.