Skilsmissens betydning for ektefellers næringsvirksomhet

Når ekteskapet bringes til opphør ved skilsmisse, skal partenes felleseie deles likt mellom ektefellene. Det betyr at ektefellers verdier i felleseie slås sammen og deles på to, etter at hver av ektefellene har gjort fradrag for sin gjeld, se ekteskapsloven § 58.

Det økonomiske oppgjøret omfatter i utgangspunktet også ektefellenes næringsvirksomhet, enten næringsvirksomheten organiseres som aksjeselskap, som ansvarlig selskap, som enkeltpersonsforetak eller på annet vis.

Ettersom næringsvirksomheten kan omfatte store verdier, kan det bli avgjørende om virksomheten helt eller delvis kan holdes utenom delingen av felleseiet. Det vil også være av betydning hvilken verdi næringsvirksomheten kan anses å ha når felleseiet skal deles.

Betydningen av næringsvirksomhetens organisering

En ektefelles adgang til å holde næringsvirksomheten utenom delingen av felleseiet, forutsetter at den kan identifiseres som, eller som en del av, en selvstendig økonomisk enhet. Det er ikke nødvendig at ektefellen er eneeier av næringsvirksomheten, for at virksomheten kan holdes utenom delingen. En ektefelle kan, uavhengig av om næringsvirksomheten eies sammen med andre, etter omstendighetene holde sin eierandel i næringsvirksomheten utenom delingen av felleseiet.

Hvordan virksomheten er organisert og hvilke avtaler eierne seg imellom har gjort vedrørende utøvelsen av deres eierskap, vil ikke påvirke spørsmålet om næringsvirksomheten kan holdes utenom delingen. Det selskapet måtte ha nedfelt i sine vedtekter og hva eierne måtte ha avtalt seg imellom i en aksjonæravtale, vil følgelig ikke være av betydning for spørsmålet om næringsvirksomheten skal inngå i delingen av felleseiet, eller ikke. Det er for eksempel avklart at aksjer ikke kan holdes utenom etter ekteskapsloven § 61 (c), selv om styret eller andre aksjonærer ikke har samtykket til overdragelse, og slikt samtykke ikke foreligger, se Høyesteretts avgjørelse i RT. 2001 s. 716.

Det følger av ekteskapsloven § 69 at eiendeler, herunder aksjer el, skal verdsettes til omsetningsverdi eller markedsverdi. Selskapsrettslige reguleringer i vedtekter / selskapsavtaler, eller avtaler mellom aksjonærene om utøvelsen av eierskap (aksjonæravtaler), vil likevel kunne gi føringer for hvilken verdi næringsvirksomheten kan anses å ha på skiftet. For eksempel kan vedtekter eller aksjonæravtale angi at omsetningsverdien settes til skattemessig formuesverdi, til en bestemt p/e, til bokførte verdier eller annet. Selskaps- og aksjonærreguleringer kan også begrense omsetningsmulighetene og dermed også markedsprisen. For eksempel kan forkjøpsrettsordninger, krav til visse forutsetninger for eierskap el, virke prisdempende ved vurderingen av markedspris.

Det kan også være at verdien av virksomheten avhenger av eierektefellens personlige forutsetninger. Slike forutsetninger vil ikke være relevante ved eventuell goodwillberegning som en del av verdsettelsen av næringsvirksomheten. Mer om dette ser du i vår artikkel «Verdsettelse av næringseiendom».

Selv om selskapets organisering, og eiernes avtaleregulering av sitt eierskap, ikke direkte vil påvirke hvorvidt selskapet kan holdes utenom det økonomiske oppgjøret, vil det indirekte kunne være av betydning ved at organiseringen kan bestemme selskapets økonomiske verdi. For å holde utenom et selskap utenfor delingen må dette gjøres i medhold ekteskapsloven.

Ekteskapslovens muligheter for å holde selskapet utenom delingen

Ekteskapsloven gjør det mulig å holde næringsvirksomheten utenom delingen ved at næringsvirksomheten gjøres til særeie.

Særeie betyr at eiendeler, som omfattes av særeiet, skal være unntatt delingen ved ekteskapets opphør, se ekteskapsloven § 42 første ledd første punkt. Opprettes det særeie for næringsvirksomheten, vil ikke verdien av næringsvirksomheten måtte deles med den andre ektefellen, men tilfalle den ektefellen som eier den.

Ektefeller kan avtale fullt særeie eller delvis særeie, f.eks. til at et bestemt er særeie eller bestemt gjenstander (for eksempel næringsvirksomheten) ligger i særeie.

De verdier som ta ut av næringsvirksomheten som omfattes av særeiet, vil i prinsippet også kunne holdes utenom delingen, såfremt verdiene lar seg identifisere og individualisere. Det følger av ekteskapsloven § 49 at et særeie omfatter de eiendeler som trer i stedet for særeiemidler. Dette kan skje ved avkastning, f.eks. utbytte, eller ombytting, f.eks. realisasjon for kjøp av andre eiendeler.

Dersom ektefellene ikke har avtalt særeie for næringsvirksomheten, vil ekteskapslovens skjevdelingsregler kunne medføre at verdier i næringsvirksomheten holdes utenom delingen. Etter ekteskapsloven § 59 kan en ektefelle holde utenom verdier som klart kan føres tilbake til midler fra ekteskapets inngåelse eller som senere ervervet i arv eller som gave fra andre enn den andre ektefellen.

Skjevdeling er følgelig ikke noe som avtales, men som oppstår som konsekvens av at midler med tilstrekkelig klarhet kan tilbakeføres til skjevdelingskildene (midler før ekteskapet og arv / gave). Ofte kan det oppstå bevismessig utfordringer knyttet til om det fortsatt foreligger verdier som, med tilstrekkelig klarhet, kan tilbakeføres til skjevdelingskildene. Skjevdelingsreglene er videre en verdiregel. Til forskjell fra særeie – der eiendeler som sådan kan holdes utenom delingen – gir skjevdelingsreglene bare rett til å holde konkrete verdier utenom.

Basert på de vilkår som må foreligge for å kreve skjevdeling, vil særeie som regel være å foretrekke fremfor skjevdeling. Et illustrerende eksempel på hva som omfattes av særeie, er Rt. 1971 s. 639.

Særeie opprettes ved ektepakt for at den skal stå seg som gyldig. Skal den være bindende overfor ektefellenes kreditorer må ektepakten med særeie i tillegg tinglyses i Ekteskapsregisteret.

Særlig om næringsvirksomhet der begge ektefeller er eiere

Det kan ofte oppstå særlige utfordringer dersom ektefellene begge er eiere, da i felles næringsvirksomhet. Selve fordelingen etter ekteskapsloven er relativt ukomplisert; hver av ektefellene har rett til å overta de eiendeler (f.eks. aksjer) som vedkommende eier, og eiendelenes (f.eks. aksjenes) økonomiske verdi skal inngå i det økonomiske delingsoppgjøret, såfremt de ikke kan holdes utenom som skjevdelingsmidler eller særeiemidler.

Problemet oppstår gjerne i forlengelsen; altså hvordan selskapet driftes videre. Ved tvist mellom de tidligere ektefellene kan det oppstå såpass store motsetninger at selskapet må oppløses, deles mellom ektefellene (fisjon) eller at en av ektefellene må utelukkes og utløses. Denne prosessen kan vise seg komplisert, tidkrevende og kostbar. Prosessen vil kompliseres ytterligere dersom ektefellene også er ansatt i selskapet, f.eks. som daglig leder. I så fall må arbeidsforholdet bringes til opphør etter arbeidsmiljølovens stillingsvernsregler, se arbeidsmiljøloven § 15-7. At ektefellene er skilt, vil ikke i seg selv medføre at en oppsigelse står seg som saklig.

Det kan derfor være hensiktsmessig at ektefellene forhåndsregulerer eventuelt fortsatt eierskap i felles næringsvirksomhet, f.eks. i en aksjonæravtale. Slik regulering bør ofte gjøres selv om ektefellene har opprettet særeie ved ektepakt.

Kontakt oss gjerne ved behov for ytterligere bistand.

Svein Steinfeld Jervell

Forfatter Svein Steinfeld Jervell

Flere innlegg av Svein Steinfeld Jervell