Arvelaters rett til å testamentere – testasjonsretten – begrenses av pliktdelsarv til barn og eventuelle arveberettigede arvinger av barna. I tillegg begrenses testasjonsretten av ektefellens minstearv. Vi skal her se nærmere på testasjoner og pliktdelsarven.

Testasjoner i strid med pliktdelsarven vil kunne tilsidesettes som ugyldige. Tilsidesettelsen kan være helt eller delvis. Det kan også medføre at testamentet må tolkes annerledes, slik at testamentet ikke krenker pliktdelsarven eller ektefellearven.

Det er viktig at arvelater utformer testamentet på rett vis, slik at testamentet bl.a. ikke griper inn i pliktdelsarven. Det oppstår ofte rettssaker om testamenter og pliktdelsarv. Juridiske kostnader til advokater kan bli betydelige. Et godt testament er billigere og det begrenser risikoen for juridisk etterspill.

Innledende om temaet

Arvelaters testasjonsrett begrenses av livsarvingenes rett til pliktdelsarv og ektefellens rett til minstearv, se arveloven § 29 og arveloven § 6.

Begrensningen gjelder ikke bare testasjoner som arvelater nedfeller i et testament. Også andre disposisjoner, for eksempel gaver, som etter omstendighetene kan klassifiseres som dødsdisposisjoner, omfattes av begrensningen.

Dødsdisposisjoner vil både kunne være gaver som gis på dødsleiet og gaver som i realiteten først oppfylles etter givers død, se arveloven § 35 og 53. Det er rikelig med eksempler fra domstolene knyttet til livs- og dødsdisposisjoner. Livsdisposisjoner – altså disposisjoner som oppfylles og har realitet i levende live – kan ikke tilsidesettes som i strid med pliktdelsarven.

Etter pliktdelsreglene har livsarvingene rett til 2 / 3 av de verdier arvelater etterlater seg, jf. arveloven § 29 første ledd. Arvelater kan heller ikke rå over denne delen av arven som omfattes av pliktdelsarven, jf. arveloven § 29 annet ledd.

Pliktdelsarven ikke til hinder for gaver eller disposisjoner som anses som livsdisposisjoner

Pliktdelsarven begrenser ikke disposisjoner som anses som livsdisposisjoner.

Livsdisposisjoner kan være gaver som er fullbyrdet og som har tilstrekkelig realitet i levende live. Det kan være ytelser som gis på dødsleiet, men hvor det kan tenkes at vedkommende har fått motytelse mens han eller hun lever. Selv om ytelsen fra testator overstiger motytelsen, kan motytelsens betydning for testator i levende live gjøre disposisjonen til en livsdisposisjon. Eksempler på motytelser er stell / pleie eller hjelp til praktiske gjøremål. Livsarvingene er heller ikke beskyttet mot arvelaters forbruk, som da naturlig nok er livsdisposisjoner.

Grensen mellom livs- og dødsdisposisjoner kan være komplisert å trekke. Forholdet må nødvendigvis vurderes konkret ut ifra den enkelte situasjon.

Testator kan begrense pliktdelsarven

Testator kan dessuten begrense pliktdelsarven verdimessig.

Etter arveloven § 29 kan pliktdelsarven begrenses til kr. 1 000 000 for hvert barn og kr. 200 000 for hvert barnebarn.  Ved å begrense pliktdelsarven verdimessig, øker testator sin egen testasjonsfrihet. Dette gjelder særlig i situasjoner der testator etterlater større verdier.

Pliktdelsarven kan også indirekte begrenses ved at giver beslutter at gaver går til avkortning i arv. Gaver som giver beslutter skal gå til avkortning, vil inngå i den endelige beregningen av arven – det er et forskudd på arven.

Livsarvingene kan forhåndsgodkjenne  / samtykke til krenkelser av pliktdelsarven

Livsarvinger har anledning til å akseptere krenkelsen av pliktdelsarven. Dette kan alltids skje ved å la være å protestere på krenkelsen når arven skal fordeles.

Det er videre slik at livsarving kan forhåndssamtykke til krenkelse av pliktdelsarven. Dette kan bl.a. skje ved påtegning på testamentet. Selv om temaet har vært diskutert i juridisk teori, fremstår det i hvert fall å være åpnet for dette i rettspraksis. Høyesterett uttaler bl.a. som følger i en avgjørelse, som delvis var innpå problemstillingen. Det siteres fra Rt. 2012 s. 401, premiss 41:

« Avgjørende er imidlertid at dokumentet er undertegnet av de tre livsarvingene og at de derfor ikke ville kunne høres med at de hadde innvendinger mot det som var avtalt.»

Et forhåndssamtykke kan også etter omstendigheten betraktes som avkall på arv etter arveloven § 45. Slikt avkall er som utgangspunkt gyldig. Om et forhåndssamtykke anses som avkall eller noe annet, må nok vurderes konkret. Aktuelle forhold her er testamentets utforming, erklæringene fra arvingene og omstendighetene for øvrig.

Regler om testasjoner og pliktdelsarv er komplisert. Det er videre lett å trå feil. Det er av den grunn tilrådelig å la seg bistå av advokat med kjennskap til temaet. Dette begrenser risikoen for at det oppstår problemer i ettertid.

Svein Steinfeld Jervell

Forfatter Svein Steinfeld Jervell

Flere innlegg av Svein Steinfeld Jervell

Bli med i diskusjonen Én kommentar