Ektefellers disposisjoner eller handlinger under ekteskapet kan medføre at det oppstår en skjevhet i fordelingen av verdier ektefellene imellom under skilsmisseoppgjøret. Den ektefellen som blir forfordelt kan da etter omstendigheten kreve et vederlag fra den andre på skiftet.
Skjevheten kan oppstå ved at felleseiemidler brukes på eiendeler eller rettigheter som kan holdes utenom delingen, enten som forloddsmidler etter ekteskapsloven § 61 eller som særeiemidler. Den kan også oppstå en skjevhet ved at en ektefelle forbruker midler på et utilbørlig vis og dermed reduserer midlene som i utgangspunktet skal deles likt mellom ektefellene.
Vederlagskrav for bruk av egne midler på eiendeler eller rettigheter unntatt delingen
Etter ekteskapsloven § 63 første ledd kan en ektefelle kreve vederlag dersom den andre ektefellen har brukt felleseiemidler til å øke verdien av midler som er særeie eller til å erverve forloddsmidler etter ekteskapsloven § 61 litra c. Typisk eksempler på slike forloddsmidler er uoverdragelige rettigheter eller rettigheter av personlig karakter (f.eks. fiskerettigheter, kårrettigheter mv).
Bestemmelsen hjemler en ubetinget rett til vederlag såfremt felleseiemidler er brukt som til erverv av særeiemidler eller forloddsmidler etter ekteskapsloven § 61 litra c. Det er likevel innfortolket et krav om at bruken av midler må være vesentlig.
Kjøp av private pensjons- eller forsikringsrettigheter vil også kunne gi grunnlag for vederlagskrav såfremt bruken av felleseiemidler har oversteget det som kan anses rimelig, jf. ekteskapsloven, se ekteskapsloven § 61 litra b jf. ekteskapsloven § 63 første ledd siste punkt.
Vederlagets størrelse skal tilsvare det felleseiet er redusert med. Ettersom felleseiet skal likedeles, hvoretter ektefellene har krav på halvparten hver, vil vederlagets størrelse halveres dersom justeringen ved vederlagskrav finner sted etter at delingen allerede har skjedd.
Vederlagskrav for svekkelse av delingsgrunnlaget
En ektefelle kan etter ekteskapsloven § 63 annet ledd kreve vederlag dersom den andre ektefellen på utilbørlig vis har svekket delingsgrunnlaget.
For at svekkelsen skal anses som utilbørlig er det lagt til grunn at det må foreligge sterkt kritikkverdige forhold. Slike kritikkverdige forhold kan foreligge ved direkte vannskjøtsel, uforholdsmessig stort forbruk, ødeleggelser eller dersom det for eksempel gis store gaver kort tid forut for skilsmisseoppgjøret. Hvorvidt det foreligger slik forhold, vurderes konkret. Videre vil retten også kunne se hen til størrelsen på ektefellenes formue og om det foreligger «heldige» disposisjoner som eventuelt oppveier de kritikkverdige.
Vederlagskrav for økning av den andre ektefellens særeie
Det følger av ekteskapsloven § 73 at en ektefelle kan tilkjennes vederlag, såfremt vedkommende gjennom bidrag til familiens underhold, ved arbeid eller på annen måte i vesentlig grad har medvirket til å øke verdien av den andre ektefellens særeie.
Forutsetningen for vederlag etter bestemmelsen er at medvirkningen har vært vesentlig og at dette har ledet til å øke verdien av den andre ektefellens særeie. Typiske eksempler vil kunne være selvbyggerinnsats eller nedbetaling av lån på den andre ektefellens særeieeiendom. Vederlagskrav etter bestemmelsen vil ofte kunne bli aktuelt som et alternativ til å hevde medeiendomsrett ettersom det ofte skal mer til for at et bidrag kan anses sameiestiftende. Det skal i den forbindelse lagt til grunn i rettspraksis at det skal adskillig til for å bli medeier i noe som har vært den ene ektefellens eneeie, jf. Rt. 1999 s. 177.
Vurderingen av om det skal tilkjennes vederlag beror likevel på dommerens skjønn, jf. at det «kan» tilkjennes vederlag. Dommeren vil her også kunne se hen til om vederlag vil være rimelig, alle forhold tatt i betraktning.
Omfanget av vederlag vil også bero på dommerens skjønn. Det er likevel lagt til grunn at eiendelens samlede verdistigning danner de ytre rammene for vederlagskravet.
Til slutt
Som det fremkommer over vil en ektefelle kunne kreve vederlag for å oppveie skjevheter som måtte oppstå som følge av disposisjoner eller handlinger under ekteskapet. Vederlagskrav skal i så måte sikre en reell likedeling av felleseiemidler. Det er likevel slik at vederlagskrav er en samlebetegnelse på ulike former for krav på vederlag. Vilkårene for vederlag og hvilket beløp som eventuelt tilkjennes vil variere alt ettersom hvilken bestemmelse som blir aktuell for situasjonen.
Samtidig vil det være enkelte situasjoner som ikke adresseres av ekteskapslovens vederlagskrav. Andre krav, f.eks. erstatningskrav, vil da kunne være aktuelle, særlig dersom det viser seg at ektefellen, på tross av ekteskapslovens regler om likedeling, lider et økonomisk tap.
