Å sitte i uskiftet bo med førstavdødes særkullsbarn
Vi blir stadig kontaktet av ektefeller hvor begge eller den ene har barn fra tidligere forhold, som ønsker å sikre at hver av dem kan sitte i uskiftet bo dersom en av dem faller fra. Det å sitte i uskiftet bo innebærer at skiftet, altså oppgjøret, etter førstavdøde utsettes. Den gjenlevende ektefelle har da blant annet rett til å bo i felles bolig og kan disponere over boet, dog med visse begrensninger.
Vi har tidligere publisert en artikkel om gjenlevende ektefelles disposisjonsrett, se artikkel om uskiftet bo her. I herværende artikkel skal vi imidlertid se nærmere på hva som må gjøres for at lengstlevende kan sitte i uskiftet bo der det er særkullsbarn inne i bildet. Problemstillingen er høyst aktuell, da det for eksempel kan være et mål å sørge for at barn man har med nåværende ektefelle fortsatt får bo i samme hjem dersom den ene faller fra, eller for eksempel å sikre at gjenlevende ektefelle på sine eldre dager skal slippe å flytte ut av felles bolig, som har tjent som felles hjem i lang tid. (Det finnes også andre måter å kunne oppnå dette på, men det berøres ikke her.)
Å sitte i uskiftet bo med særkullsbarn krever samtykke
Gjenlevende ektefelle har som utgangspunkt rett til å sitte i uskifte med felles barn med avdøde.
I forhold til særkullsbarn kreves det imidlertid som utgangspunkt samtykke for å ha rett til å sitte i uskiftet bo. Hvem samtykke skal innhentes fra vil være forskjellig mht om særkullsbarna er myndige eller mindreårige eller har mistet rettslig handleevne.
Arveloven (2019) § 15 regulerer uskifte med særskilt livsarving. Hva gjelder myndige særkullsbarn følger det av arvelova § 15 første punktum at «Den lengstlevende ektefellen har rett til uskifte med arvelaterens særskilte livsarving (særkullsbarn eller livsarving til særkullsbarn) bare hvis denne arvingen samtykker»
Myndige særkullsbarn med rettslig handleevne må således selv gi sitt samtykke til at ny ektefelle får sitte i uskiftet bo.
Hva gjelder særkullsbarn som er umyndige eller har mistet rettslig handleevne på det økonomiske området, følger det av arvelova § 15 annet punktum at Hvis den særskilte livsarvingen er mindreårig eller fratatt rettslig handleevne på det økonomiske området, kreves samtykke fra både vergen og statsforvalteren
Det er verdt å merke seg at når den mindreårige arvingen eller den uten rettslig handleevne på det økonomiske plan blir myndig, er ikke vedkommende bundet av vergens og fylkesmannens samtykke, og kan for sin del kreve skifte, jf arvelova § 28 tredje ledd.
Når samtykke kan gis
En ektefelle som vil sitte i uskiftet bo må sende begjæring til tingretten innen 60 dager etter dødsfallet. Innsendelse av uskiftebegjæring og utstedelse av uskifteattest må i utgangspunktet anses som vilkår for etablering av uskiftet bo. Uskifteattesten vil basere seg på uskiftebegjæringen. I skjemaet for begjæringen er det en egen rubrikk hvor særkullsbarna må skrives inn og hvor det er opplyst at det kreves samtykke for uskifte med særkullsbarn. I skjemaet er det egne rubrikker hvor særkullsbarna eller verge / fylkesmann må signere.
Ektefeller vil imidlertid ofte sikre at hver av dem kan sitte i uskiftet bo før noen av dem går bort. I juridisk teori er det lagt til grunn at samtykke til uskifte kan gis også før førstavdødes bortgang. Dette kan for eksempel gjøres ved en samtykkeerklæring som inntas i testamentet.
Samtykke kan således gis idet begjæringen om uskifte sendes til tingretten eller ved forhåndssamtykke.
Arvelater har mulighet til å påvirke særkullsbarnas villighet til å gi samtykke ved å orientere om at alternativet for ham er å begrense barnas arv til lovens maksimum. Siden pliktdelen er på maksimum ca 1,5 million kroner for hver livsarving, kan dette i praksis få stor betydning.
Virkningen av samtykke
Dersom særkullsbarnet først har gitt sitt samtykke til uskifte, er vedkommende bundet av det. Gjenlevende får fullt ansvar for avdødes gjeld og ville få en for usikker stilling om samtykket når som helst kunne trekkes tilbake. Det kan imidlertid oppstå situasjoner der arvingen vil være ubundet av samtykke, f.eks. hvis de har vært uvitende om sentrale forhold som da utgjør bristende forutsetninger.
Gjenlevende ektefelle blir ikke forpliktet til uskifte
Det kan stilles spørsmål ved om gjenlevende ektefelle blir forpliktet til å sitte i uskiftet bo der det foreligger samtykke fra arvingene. Spørsmålet må besvares avkreftende.
Bestemmelsene i arveloven som omhandler samtykkebasert uskifte gir uttrykk for at samtykke kan gi gjenlevende en rett, men ikke en plikt til å sitte i uskifte.
Sett i lys av uttalelser i Rt 1986 s 1002 gjelder gjenlevendes valgfrihet mht om vedkommende ønsker å sitte i uskiftet bo frem til tingretten har utferdiget uskifteattest.
