Forskudd på arv

Arveloven § 38 – § 42 gir regler om avkortning i arv – forskudd på arv.

I denne artikkelen skal det gis en kort gjennomgang av noen sentrale spørsmål ved arveforskudd og avkortning i arv.

Hva er arveforskudd?

Som det følger av ordet «forskudd», er arveforskudd noe arvingen har mottatt før giveren dør. Dette kan være alle typer av gaver; penger, hus, bil, ettergivelse av gjeld, gavesalg, forsikring, utlegg m.v. Arveloven har kun regler om arveforskudd til livsarvinger. Dersom det er gitt gaver til andre (ikke livsarvinger) faller gaven ikke inn under disse bestemmelsene.

Utlegg til underhold, sykepenger og utdanning blir ikke regnet som forskudd på arv dersom dette er gitt for å oppfylle den plikt foreldre har til å fostre opp sine barn.

Hva er vilkårene for avkortning?

I henhold til arveloven § 38 kan det gjøres avkortning i arven til et barn av arvelater dersom denne tidligere har fått en «monaleg» (betydelig) gave uten at de andre livsarvingene har mottatt tilsvarende verdier. Hva som er «monaleg» må sees i sammenheng med giverens inntekts- og formuesforhold.

Et viktig tilleggsvilkår er at giveren må ha ønsket at det skal gjøres en avkortning. Dersom giveren ikke har sagt eller skrevet noe om det, skal det ikke skje noen avkortning.

Er det formkrav til avkortning?

Det er ingen formkrav til hvordan giver fastsetter at gaver skal avkortes. Avgjørende er at det kan sannsynliggjøres at arvelater har ment at det skal gjøres en avkortning. Rent muntlige utsagn om avkortning vil være gyldige, men av bevishensyn er det en fordel at de er skriftlige.

Dersom arvelater har angitt at en gave er å anse som «forskudd på arv» e.l. vil dette ofte bli forstått dit hen at arvelater har ment at det skal gjøres en avkortning.

Hvordan skal avkortningen beregnes?

Dersom det er avklart at en gave er å anse som et arveforskudd som skal avkortes, er hovedregelen at avkortningen skal skje ut fra verdien på gavetidspunktet. Dette følger av arveloven § 40. Som et utgangspunkt skal det ikke beregnes renter eller gjøres noen oppjustering etter konsumprisindeks e.l. Er det f.eks. gitt en gave i 1999 med en verdi av kr 500.000 er hovedregelen at det kun er 500.000 som kan avkortes ved et arveoppgjør i dag.

Men det finnes unntak fra hovedregelen. Dette gjelder for det første hvor det vil være «åpenbart urimelig» at verdien av arveforskuddet skal bygge på den «historiske» verdien. Videre kan giveren selv ha gitt føringer for hvordan verdien skal beregnes. Har giver f.eks. bestemt at gaven skal indeksreguleres frem til sin død e.l., vil dette være styrende for beregningen. Loven åpner for en «lemping» dersom givers fastsettelse av avkortningssummen vil bli for høy.

Hva skjer dersom den begunstigede arvingen dør før giveren?

Dersom en livsarving som har mottatt forskudd på arv dør før giveren, skal avkortningen skje i arven til livsarvingens egne livsarvinger.

Hva skjer dersom mottatt arveforskudd er høyere enn arvingens krav på arv?

Hovedregelen er at den begunstigede arvingen ikke vil ha noen tilbakebetalingsplikt, jf arveloven § 41. Hans arv kan altså bli avkortet til null, men han skal ikke betale det overskytende til boet.

Men loven gir unntak slik at «annet kan være fastsett» da forskuddet ble gitt. Eventuelle bestemmelser som innebærer at den begunstigede skal ha plikt til å gjøre opp med de andre arvingene må være fastsatt senest da forskuddet ble gitt. Slike forutsetninger må videre være kjent for mottakeren da forskuddet ble mottatt.

Avslutning

Artikkelen behandler kun enkelte spørsmål knyttet til arveforskudd. Reglene om arveforskudd og avkortning er kompliserte. Våre advokater har bred kompetanse i arverett og vil kunne gi bistand ved forespørsel.