Enkelte eiendeler og rettigheter har slike særtrekk ved seg at det ikke vil være naturlig at de inngår i delingen ved skilsmissen. Fellesbetegnelsen for disse er såkalte forloddskrav. I denne artikkelen går vi nærmere gjennom forloddskravene, som sammen med skjevdelingsmidler og særeiemidler, kan holdes utenom delingen.
Hva er forloddskrav?
Forloddskrav er en fellesbetegnelse for eiendeler eller rettigheter som skal holdes utenom delingen i medhold av ekteskapsloven § 61. De skal holdes utenom forlodds – forut for at ektefellenes lodd i felleseieboet beregnes.
Forloddskrav er relativt ulikartede rettigheter og eiendeler, hvor en fellesnevner for dem er at det ikke faller seg naturlig at de inngår i delingen.
Forloddskrav omfatter for det første personlige eiendeler som smykker, klær, familiebilder mm, såfremt uttak ikke vil være åpenbart urimelig etter forholdene, jf. ekteskapsloven § 61 litra a. For det andre omfatter forloddskravene pensjons- og forsikringsordninger samt rettigheter til livrente mm, jf. ekteskapsloven § 61 litra b. Andre personlige og uoverdragelige rettigheter som opphavsrettigheter, kårrettigheter og føderåd vil for det tredje inngå i forloddsrettighetene, jf. ekteskapsloven § 61 c. Videre vil det beholdne av erstatningsutbetalinger, herunder oppreisning og menerstatning, trygde- eller forsikringsrettigheter kunne holdes utenom i medhold av ekteskapsloven § 61 litra d. Til slutt vil den ektefellen som overtar omsorg for felles barn, overta eiendeler til særskilt bruk for barna, forlodds, jf. ekteskapsloven § 61 litra e.
Hvilke konsekvenser har det at verdiene kan tas ut forlodds?
Konsekvensen av at en rettighet eller eiendel kan holdes utenom som forloddsmidler, er at eiendelen eller rettigheten ikke inngår i delingen. Basert på dette er det i visse tilfeller anledning til å fremsette vederlagskrav dersom felleseiemidler er anvendt for erverv av forloddsmidler, se nærmere i ekteskapsloven § 61.
