Skip to main content

Barnevernet – Gangen i en barnevernssak

Av Publisert: 30. november 2017Barnevern, Maria Cabrera Stråtveit

Sist oppdatert 9. mars, 2022

Det kan være skremmende som forelder og motta henvendelse fra barnevernet om at de har mottatt melding om bekymring for ditt barn. Vi gir deg viktig informasjon om gangen i barneverntjenestens arbeid for å legge til rette for bedre forståelse og gjøre deg bedre forberedt i møte med barneverntjenesten.

Dette bør du vite før ditt møte med barnevernet

Bekymringsmelding

Det første som skjer i en barnevernssak er at barnevernet mottar en bekymringsmelding.

En bekymringsmelding gir utrykk for at noen er bekymret for barnet ditt og hvordan barnet har det. Alle kan sende bekymringsmelding til barnevernet, enten private personer eller offentlige instanser som skole, barnehage, helsesøstre, politi eller barnevernet selv. En privat person som sender bekymringsmelding kan velge å være anonym. Offentlige meldere har derimot ikke anledning til å være anonyme. I tillegg har offentlige instanser som er bekymret for et barn meldeplikt til å melde fra til barnevernet.

Undersøkelsessak

Når barnevernet mottar en bekymringsmelding har de en uke på seg til å avgjøre om de skal opprette en sak for å undersøke meldingen nærmere eller om det er åpenbart at det ikke er grunnlag for bekymring for barnet, som meldingen omhandler. Dessverre mottar barnevernet mange bekymringsmeldinger, som ikke gir grunnlag for en reell bekymring for et barn, men som er levert for å sverte foreldrene. Når en bekymringsmelding i realiteten gir utrykk for sjikane skal meldingen henlegges uten ytterligere undersøkelse.

Etter barnevernloven (jf. barnevernloven §4-3) skal barneverntjenesten dersom det er rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak fra barnevernet, snarest undersøke forholdet. Dersom barnevernet vurderer at det er grunnlag for å undersøke barnets situasjon skal det opprettes en undersøkelsessak. Normalt er noe av det første barnevernet gjør i en undersøkelsessak er å kontakte foreldrene for å gjennomgå bekymringsmeldingen med foreldrene. Barnevernet ønsker ofte å komme på hjemmebesøk, enten varslet til foreldrene på forhånd eller uanmeldt. Det følger av barnevernloven at foreldre ikke kan motsette seg hjemmebesøk av barnevernet som ledd i en undersøkelsessak.

Som ledd i en undersøkelsessak kan barnevernet innhente informasjon fra skoler, barnehager, helsesøstre, leger og andre relevante instanser. Det kan også være aktuelt å innhente informasjon vedrørende foreldrene fra behandlere som psykologer og vedrørende økonomiske forhold fra eksempel NAV. Foreldrene kan også selv komme med forslag til hvem de mener barnevernet bør kontakte. Før barnevernet innhenter informasjon skal de forespørre foreldrene om deres samtykke til å innhente informasjon fra aktuelle instanser. Barnevernet kan i alvorlige tilfeller innhente taushetsbelagte opplysninger uten foreldrenes samtykke (jf. barnevernloven § 6-4).

Barnevernet er forpliktet til og ikke gjøre undersøkelsen mer omfattende enn formålet med undersøkelsen tilsier og den skal gjennomføres slik at den minst mulig skader de som undersøkelsen berører. Det skal legges vekt på å hindre at kunnskap om undersøkelsen blir spredt unødvendig.

En undersøkelsessak skal ikke vare mer enn 3 måneder, men kan i særlige tilfeller utvides til 6 måneder. Etter endt undersøkelse plikter barnevernet å konkludere undersøkelsen. Barnevernets konklusjon kan enten være at det ikke foreligger grunnlag for tiltak eller ikke.

I praksis kan det være fire utfall av en barnevernssak.

  1. Saken henlegges og avsluttes uten tiltak
  2. Barnevernet iverksetter hjelpetiltak
  3. Saken henlegges fordi foreldrene nekter å delta på frivillige hjelpetiltak
  4. Barnevernet fremmer sak for Fylkesnemnda om omsorgsovertakelse

Involvering av barnet

Det følger av barnevernloven at barnevervent eller sakkyndig som barnevernet engasjerer kan kreve å snakke med barnet alene uten foreldrenes påsyn.

Et barn som er fylt syv år og barn som er yngre, men som er istand til å danne seg egne standpunkter, skal informeres og gis anledning til å uttale seg. Barnet har altså ingen plikt til å uttale seg, men barnevernet plikter til å legge til rette for at barnet får uttale seg. Barnevernet ber ofte om at eldre barn møter på kontoret hos barneverntjenesten eventuelt på skolen, mens yngre barn snakker barnevernet med i barnehagen eller i forbindelse med et hjemmebesøk.

Barnet skal få tilbud om å ha med seg en støtteperson i samtaler med barnevernet.

Det er lovfestet i barnevernloven at: «Undersøkelsen skal gjennomføres slik at den minst mulig skader noen som den berører, og den skal ikke gjøres mer omfattende enn formålet tilsier». Jf. barnevernloven §4-3 tredje ledd/avsnitt. Etter vår mening innebærer dette at barnet ikke skal involveres og høres av barnevernet mer enn nødvendig. Er det eksempelvis en alvorlig sak med mistanke om at barnet er usatt for vold bør barnet få uttale seg på et Barnehus av spesialiserte polititjenestemenn, før saksbehandlere i barnevernet har samtaler med barna om volden. Les vår artikkel i Dagbladet Høring av barn ikke til nødvendigvis til barns beste.

Foreldrenes rettigheter

Foreldre som utsettes for undersøkelsessak har i alle faser av en undersøkelsessak rett til å bli representert av advokat eller til å ha med seg en støtteperson i møter med barnevernet og ved hjemmebesøk. Det samme gjelder i det videre arbeidet dersom barnevernet iverksetter ulike tiltak.

Dersom barnevernet vurderer at det ikke er til barnets beste å bli boende hos sine foreldre og fremmer sak for Fylkesnemnda om omsorgsovertakelse har foreldrene rett på fri rettshjelp.

Våre barnerettsadvokater kan blant annet bistå med

  • Rådgivning i alle barnevernssaker
  • Undersøke og kontrollere at barnevernet overholder barnevernloven
  • Delta i møter og dialog med barnevernet
  • Klage på barnevernet
  • Juridisk rådgivning og representasjon mot barnevernet
Maria Cabrera Stråtveit

Forfatter Maria Cabrera Stråtveit

Partner / Advokat E-post: straatveit@dalan.no Telefon: 915 55 623

Flere artikler av Maria Cabrera Stråtveit