Det kan oppstå situasjoner hvor det haster med å sette opp et testament, og at det ikke er mulig å oppfylle de alminnelige formkravene som arveloven stiller til testamenter. I slike tilfelle gir arveloven (ny arvelov) § 46 regler om nødtestamenter. I denne artikkelen beskrives når og hvordan det kan opprettes gyldige nødstestamenter.
To typer nødtestamenter
Loven åpner for to typer nødtestamenter:
- Testament opprettet muntlig for to vitner som er til stede sammen.
- Testament opprettet skriftlig uten vitner.
I hvilke tilfeller er det anledning til å opprette nødtestamenter?
Nødtestamenter kan i henhold til arveloven § 46, første ledd, kun gyldig opprettes hvis:
«farlig sykdom eller annet nødstilfelle hindrer noen fra å opprette testament etter § 42».
Typiske eksempler kan være at testator har havnet i en alvorlig ulykke eller blitt akutt syk, slik at det ikke er tid til å sette opp et skriftlig testament. Testator kan da opprette testamentet muntlig på stedet, i ambulansen eller på sykehuset. Et annet eksempel kan være at testator har gått seg vill på fjellet eller på annen måte havnet i isolasjon, med fare for å dø før han/hun møter andre mennesker. Testator vil da ha mulighet til å skrive et testament selv om ingen kan bevitne dette.
Hvordan opprettes gyldige nødtestamenter?
Loven stiller enkelte formkrav som må være oppfylt for at nødtestamentet skal bli gyldig.
Krav til muntlige nødtestamenter:
Ved et rent muntlig testament er det et absolutt krav at det er «to vitner som er til stede sammen». Ett vitne som alene sitter ved sykehussengen til den dødende testator kan altså ikke motta et gyldig muntlig nødtestament. Det vil ikke hjelpe på gyldigheten at testator senere gjentar testamentet for et annet vitne, all den tid vitnene ikke var «til stede sammen».
Det vil gjelde de samme krav til vitnene som ved opprettelse av ordinære testamenter, jf arveloven § 42. Vitnene skal altså ha fylt 18 år, være ved «sans og samling» og ikke være inhabile etter reglene i arveloven § 44.
Det følger videre av arveloven § 46, første ledd, at:
«Vitnene bør straks sette opp testamentet skriftlig og skrive på testamentet hva som hindret opprettelse av testament etter § 42.»
Sistnevnte er en «bør-regel» (ordensforskrift), og det vil ikke påvirke gyldigheten av testasjonen dersom vitnene ikke etterkommer regelen. Det vil imidlertid kunne gi bevismessig usikkerhet knyttet til testamentet dersom det ikke nedtegnes slik loven gir anvisning på.
Krav til skriftlige nødtestamenter:
Situasjonen er her at testator er i stand til å skrive et testament, men at det er «umulig for testator å opprette testament med vitner», jf arveloven § 46, annet ledd.
Det er altså et krav for gyldigheten at det er «umulig for testator» å få testamentet bevitnet av to vitner.
Vilkåret «umulig» skal i henhold til lovens forarbeider tolkes strengt. Dette i samsvar med den praksis som foreligger etter tidligere arvelov § 51. At testator på grunn av sitt forhold til potensielle testamentsvitner synes at det vil være vanskelig å bruke disse, er ikke tilstrekkelig. I forarbeidene til den nye arveloven er det imidlertid påpekt at det skal legges vekt på testators subjektive oppfatning av om det er mulig å få tak i vitner. Det kan for eksempel være at de eneste potensielle vitnene er personer som testator antar vil forsøke å forhindre at testasjonen blir gjennomført. Det vil da fremstå som umulig å benytte disse som vitner. At det skal legges vekt på testators oppfatning av om det er mulig å innhente vitner, kommer til uttrykk i lovens ordlyd ved at det heter «umulig for testator». Dette er en endring i forhold til gammel arvelov § 51, og indikerer en oppmykning i forhold til tidligere rettspraksis.
Det er et krav at testamentet er skrevet på et «dokument» og undertegnet av testator. Dette kravet vil klart være oppfylt ved et testament som er håndskrevet av testator. Men det er også antatt at maskinskrevne testament bør godkjennes. Det er imidlertid krav om at testamentet fysisk er undertegnet av testator. Rene elektroniske dokumenter vil ikke bli godkjent. Heller ikke video eller lydfiler kan benyttes for å opprette en gyldig testasjon.
Selvmordstilfellene
I lovens forarbeider tas det høyde for at situasjoner som leder frem til et selvmord, kan være av en slik art at vedkommende gyldig kan opprette et nødtestament. Det vanligste eksempel her vil være at testator – før selvmordet – oppretter et skriftlig dokument, uten vitner.
I forarbeidene til den nye arveloven bemerkes det at praktiseringen etter tidligere arvelov § 51 anses å stille for strenge krav til å godta et selvmordstestament som et gyldig nødtestament. Dette er en av grunnene til at lovteksten i den nye loven § 46, annet ledd, er endret slik at det nå skal legges større vekt på testators subjektive oppfatning om muligheten til å innhente vitner. For mange vil nok den subjektive oppfatning være at det er umulig å innhente vitner i en selvmordsituasjon. Lovendringen må antas å innebære at selvmorstestamenter lettere vil bli godkjent som gyldige nødtestamenter enn det som følger av tidligere rettspraksis.
Varigheten av et nødtestament
Opprettelse av et nødtestament er en mulighet som testator har i en akutt situasjon. Hvis det viser seg at testator overlever ulykken/sykdommen eller kommer seg velberget hjem fra fjellet eller annen fare, vil han/hun ha anledning til å opprette et alminnelig testament. Gyldigheten av nødtestamentet opphører derfor tre måneder etter at testator ikke har vært forhindret i å følge reglene i arveloven § 42. Dette følger av arveloven § 43, 3. ledd.
Når det gjelder de alminnelige krav til testamenter som ikke er nødstetamenter, vises til vår artikkel Testament – spørsmål og svar (FAQ).
