Samlivsbrudd kan oppleves kaotisk og overveldende, og det er behov for avklaring av flere forhold. I mange tilfeller vil paret komme til enighet seg imellom når det gjelder det økonomiske oppgjøret, mens andre ganger kan det dessverre både bli en vanskelig og tidkrevende prosess. Erfaringsvis vil ofte det at prosessen blir langvarig i seg selv bidra til at konflikter fester seg, og kan skade relasjoner som er ønskelige å bevare, om ikke bare for sin egen del, så også av hensyn til felles barn, øvrig familie og venner.
Hva kan man gjøre dersom forhandlingene om det økonomiske oppgjøret stopper opp?
Dersom dere ikke klarer å komme til enighet om fordelingen av verdiene på egen hånd, kan advokat bistå med å klargjøre de rettslige problemstillingene og eventuelt bistå i videre forhandlinger. Mer om hvilke uenigheter som erfaringsvis ofte oppstår knyttet til økonomisk oppgjør i ekteskap og hvordan dette kan løses, kan leses her.
Nytt i 2021 er at offentlig skifte ikke lenger begrenses til ektefeller som har felleseie, slik det tidligere var ved skifteloven, som nå er opphevet. De prosessuelle regler knyttet til skifte i familie og arvesaker ble fra nyttår inntatt i henholdsvis:
- Arveloven – ved dødsboskifte
- Kapittel 18 i ekteskapsloven – ved ektefelleskifte
- Husstandsfellesskapsloven § 3 a – ved samlivsbrudd mellom samboere som har levd i ekteskapslignende forhold, og som har vært samboere i minst 2 år eller har, har hatt eller venter felles barn.
Hvem kan kreve offentlig skifte i saker om økonomisk oppgjør etter samlivsbrudd?
Der ektefellene har formue som er felleseie, kan hver av ektefellene kreve offentlig skifte. Det samme kan en arving eller kreditor som har rett til å kreve deling etter ekteskapsloven § 57. Kravet kan fremmes inntil bindende avtale om oppgjøret er inngått.
Har ektefellene fullstendig særeie, skal det åpnes offentlig skifte hvis begge ektefellene krever det etter at det foreligger bevilling til separasjon eller skilsmisse, eller dom for dette. Dersom den ene ektefellen krever offentlig skifte, må den andre i det minste samtykke til at offentlig skifte åpnes. I særeietilfellene vil det ofte ikke fremstå nødvendig å inngå en bindende privatrettslig avtale om det økonomiske oppgjøret. For å unngå at muligheten for å fremsette krav om offentlig skifte da skal bli stående åpen ved fravær av en slik avtale, er det for særeietilfellene inntatt en tidsbegrensning om at kravet må fremsettes innen to år etter at ekteskapet ble oppløst.
Dersom samboerskap mellom to personer som har levd i ekteskapslignende forhold og har vært samboere i minst to år eller har, har hatt eller venter barn sammen, opphører mens begge lever, og begge samboerne krever det etter et samlivsbrudd, skal det foretas offentlig skifte av samboernes samtlige eiendeler og gjeld. Reglene i ekteskapsloven kapittel 18 gjelder i så fall så langt de passer. Bestemmelsen i husstandsfellesskapsloven § 3 a er ny og innebærer at samboere gis adgang til å kreve offentlig skifte ved opphør av samboerskapet på annen måte enn ved død. På samme måte som for ektefeller kan det ikke åpnes offentlig skiftebehandling for bare en del av formuen. Henvisningen til ekteskapsloven innebærer at det som hovedregel skal holdes forberedende rettsmøte før det åpnes offentlig skifte.
Inngangsvilkåret for offentlig skifte er altså forskjellig der ektefellene har helt eller delvis felleseie og i tilfeller hvor det er avtalt fullstendig særeie og for samboerskap, slik at det i de to siste tilfellene kreves samtykke.
Skiftelovutvalget begrunner dette i rettsvirkningene et offentlig skifte kan innebære med oppnevnt bobestyrer og midlertidig avgjørelse om begrensning av ektefellenes rådighet over egne eiendeler, og at dette vil stille seg annerledes når det ikke foreligger et formuesfellesskap på samme måte som ved felleseie.
Det er et vilkår for offentlig skifte i alle de ovennevnte tilfeller at det stilles fullgod sikkerhet for skifteomkostningene.
Forberedende rettsmøte
Før det åpnes offentlig skifte skal retten innkalle partene til et forberedende rettsmøte, med mindre retten finner at et slikt møte vil ha liten hensikt. Med «partene» menes ektefellene.
I rettsmøtet kan spørsmål partene tvistes om avklares og dommeren kan mekle mellom partene. Ved enighet kan det inngås rettsforlik, og begjæringen kan da trekkes. Årsaken til at lovgiver har ønsket å lovfeste krav om forberedende rettsmøte og at det skal være høy terskel for å unnlate å avholde et forberedende rettsmøte, er at erfaring har vist at mange saker løses allerede i forberedende rettsmøte, slik at offentlig skifte avverges.
Hva er omfattet av skiftebehandlingen?
Der ektefeller har helt eller delvis felleseie, omfatter skiftebehandlingen alle felleseiemidlene samt særeiemidler som er av betydning for delingen av felleseiet.
Der ektefellene har fullstendig særeie er det nytt at skiftebehandlingen skal omfatte begge ektefellenes særeiemidler, dvs. ektefellenes samlede formue.
Videre er det nytt at det gis en regulering av hvilke spørsmål som kan trekkes inn under skiftebehandling uten at det reises skiftetvist. Felles for sakstypene som listes opp i bestemmelsen i ekteskapsloven § 101 er at det er tale om spørsmål som er av stor betydning for gjennomføringen av skiftet, uten at det er nødvendig å skille ut spørsmålene som skiftetvister. Noen av spørsmålene som kan avgjøres av domstolene er spørsmål om bidrag der en av partene begjærer dette behandlet, bruksrett til bolig og leie av slik bruksrett, samt andre krav som er nødvendige for gjennomføring av skiftet, som kan dreie seg om skjevdelingskrav, verdsettelse, salg og naturalutlegg. Ved særeie er det imidlertid ofte i tilknytning til gyldighet, tolking og bortfall/lemping av ektepakter tvistespørsmålene oppstår. Ny §101 tredje ledd bokstav b klargjør at dette er spørsmål som kan behandles under skiftet uten at det reises skiftetvist.
Tingretten avgjør om den skal gjennomføre skiftet selv, eller om den skal oppnevne en bobestyrer. Partene råder fortsatt over eiendelene under det offentlige skiftet, med mindre det er foretatt en midlertidig forføyning, jfr. § 104 jfr. § 91.
Fordeler ved offentlig skifte
Offentlig skifte vil kunne være en konfliktdempende og fleksibel måte å løse uenigheter på, uten å måtte gå til domstolene etter alminnelige sivilprosessuelle regler i saker der partene står langt fra hverandre og situasjonen synes fastlåst. Det er positivt at dette ikke lenger bare er en mulighet i felleseietilfellene. Samlivsformene er i endring og folk velger å innrette sitt økonomiske fellesskap ulikt, og det taler for valgfrihet også ved skiftebehandlingen. Offentlig skifte bidrar til å skape en rettslig ramme om oppgjøret og vil kunne skape trygghet for den part som av ressursmessige og andre grunner står svakest.
