1. Innledning
I saker som omhandler samvær mellom barn og foreldre, følger det av barneloven (heretter bl.) § 43 at retten kan sette vilkår for gjennomføringen av samværet, dersom det er til det beste for barnet. Et slikt vilkår kan for eksempel være ruskontroll, behandling for rusavhengighet eller av psykiske helsetilstander, kurs, veiledning, terapi eller tilsyn. Med tilsyn menes tilstedeværelse av en tredjepart under samværet.
2. De ulike tilsynsordninger
Tilsyn kan pålegges når samvær er til barnets beste, men det likevel er behov for en tredjepart til stede. Det kan være ulike grunner til behovet for tilsyn, og derfor har barneloven også ulike former for tilsyn.
Tilsyn vil være et inngrep i samværsforelderens og barnets rett til respekt for familieliv etter EMK art 8 og Grunnloven § 102. Det stilles derfor krav til at domstolen særskilt skal begrunne samvær under tilsyn, samt begrunne valgte tilsynsform, og bestemme hvor lenge ordningen skal vare og antallet timer som stilles til disposisjon. Barnelovsutvalget har også pekt på at avgjørelser om tilsyn må grunngis konkret, og må bygge på avveininger som tar hensyn til interessene til både foreldrene og barnet; jo mer inngripende avgjørelsen er, desto større krav stilles det til begrunnelsen. Se mer om utvalgets vurderinger under punkt 4.
2.1 Privat tilsyn
Domstolen kan fastsette privat tilsyn som vilkår for samvær, jf. bl. § 43. Slikt tilsyn benyttes gjerne i saker hvor konflikten er så høy at den går på bekostning av foreldrenes foreldreferdigheter, eller medfører så stor bekymring hos bostedsforelderen, at tilsyn er nødvendig av hensyn til barnet.
Vedkommende som utfører tilsynet kan være en bekjent av foreldrene, en psykolog eller annen tredjepart som retten utpeker eller partene blir enige om.
Ved privat tilsyn etter bl. § 43, må samværsforelderen dekke kostnadene knyttet til tiltaket.
2.2 Offentlig tilsyn
Retten kan også bestemme at det skal føres tilsyn av offentlig oppnevnt person, jf. bl. § 43 a. Ved offentlig tilsyn finnes det to ulike tilsynsformer; støttet og beskyttet tilsyn. Uavhengig av hvilken tilsynsform som velges, dekkes kostnadene knyttet til tilsynet av det offentlige.
Samvær under tilsyn er ikke ment som en permanent løsning, og tilsynet er derfor begrenset oppad til hhv 16 (beskyttet tilsyn) og 32 timer (støttet tilsyn). Tilsynsåret følger ikke kalenderåret, men regnes fra dato for første gjennomførte tilsynssamvær.
I forarbeidene er det også forutsatt at pålegg om tilsyn normalt ikke bør ha en varighet utover ett år. Tilsyn utover ett år forekommer kun unntaksvis, og må særskilt begrunnes.
For å få iverksatt offentlig tilsyn, må retten avsi en kjennelse. Foreldrene kan med andre ord ikke avtale seg til slikt tilsyn utenomrettslig.
2.2.1 Beskyttet tilsyn
Beskyttet tilsyn er den mest omfattende og inngripende formen for tilsyn, og forutsetter at barnet og forelderen overvåkes under hele samværet. En slik samværsform anvendes gjerne dersom samværsforelderen har utfordringer med rus, vold eller psykisk helse, og beskyttet tilsyn sikrer et trygt og godt samvær. Selv om beskyttet tilsyn og andre vilkår knyttet til samvær kan fjerne eller redusere risiko knytte til samværet, er det imidlertid viktig å være bevisst at beskyttet tilsyn ikke skal fastsettes dersom samvær ikke anses å være til barnets beste.
Beskyttet tilsyn føres av barneverntjenesten, og begrenses i dag til 16 timer i året. Tilsynsførers arbeid med veiledning og andre praktiske forhold kommer i tillegg til nevnte timeantall.
2.2.2 Støttet tilsyn
Formålet med støttet tilsyn er å støtte barnet, forelderen eller familien under samværet. Typiske situasjoner hvor støttet tilsyn egner seg godt er ved kontaktetablering mellom barn og samværsforeldre, eller i saker hvor det er høy konflikt mellom foreldrene. Støttet tilsyn anvendes når det ikke er behov for overvåkning av hele samværet, og gir derfor også rom for mer fleksible løsninger, hvor tilsynet gradvis opphører eller går over til privat tilsyn.
Det er Bufetat som har ansvaret for å oppnevne tilsynsperson ved støttet tilsyn. Tilsynspersonen kan være en ansatt fagperson ved familievernkontoret eller en som Bufetat inngår avtale med. Selve samværet gjennomføres på et egnet samværssted, hvor det er tilgang til leker og aktiviteter for barna.
Støttet tilsyn er begrenset til en varighet på 32 timer i året. På samme måte som for støttet tilsyn, kommer tilsynsførers arbeid med veiledning og andre praktiske forhold i tillegg til nevnte timeantall.
3. Krav til tilsynsfører
Per i dag stilles det nær sagt ingen krav til tilsynspersonens utdannelse, kompetanse eller erfaring. Tilsynspersoner må imidlertid legge frem politiattest.
Tilsynsfører skal skrive kortfattede rapporter fra tilsynssamværene, som sendes til oppdragsgiver. Dette gjelder både for samvær under støttet og beskyttet tilsyn.
Dersom retten bestemmer at det skal føres støttet tilsyn, er det svært begrenset hvilken informasjon tilsynsfører får om saken og årsaken til at det er bestemt tilsyn. Dersom dommer ønsker at tilsynsfører skal ha bakgrunnsinformasjon om saken forut for samværet, må dette eksplisitt fremgå av kjennelsen.
Ved beskyttet tilsyn er det i mange tilfeller en barneverntjeneste som allerede har kjennskap til saken, som også utfører samværet. Slik sett vil tilsynsfører ha tilgang til den informasjon de allerede har om saken. Dersom barneverntjenesten ikke tidligere har vært i kontakt med familien, gjelder den samme informasjonsformidlingen i kjennelsen som for støttet tilsyn.
4. Forslag om endringer i gjeldende tilsynsordning i ny barnelov
Barnelovsutvalget ble oppnevnt i desember 2018, og i desember 2020 leverte de sin utredning med forslag til ny barnelov. Forslaget ble dernest sendt på høring.
Utvalget uttaler at selve tilsynsordningen som system har behov for en større gjennomgang og evaluering av denne. Etter hva vi er kjent med, avventes slikt arbeid inntil videre.
Innledningsvis pekes det på terminologiske endringer, da begrepene «støttet» og «beskyttet» tilsyn fremstår ukorrekt. Utvalget mener at en mer riktig terminologi til være «støttende» og «tryggende» tilsyn. Videre uttaler utvalget at begrepene og deres innhold bør presiseres nærmere i lovteksten.
Utvalget mener at det bør utredes mulige alternativer, kvalifikasjonskrav for tilsynspersoner og hvilken aktør som utpeker tilsynspersonen. Det vises til at det er uheldig dersom valg av tilsynsform beror på tilfeldigheter, blant annet fordi det er stor forskjell på timeantallet som stilles til disposisjon for de to tilsynsformene.
Utvalget uttaler også konkret at de går inn for større fleksibilitet hva angår tilsynets varighet, og det anbefales å øke timeantallet som stilles til disposisjon fra 16 til 24 timer ved beskyttet tilsyn og fra 32 til 36 timer ved støttet tilsyn. Videre mener utvalget at det bør lovfestes at dommer kan fastsette inntil tre år med tilsyn.
Utvalget peker også på viktigheten av at pålegget om tilsyn må begrunnes konkret i hvert enkelt tilfelle. Videre at det klart skal frem hvordan tilsynet, herunder omfang og lengde, er vurdert å være til det beste for barnet.
5. Avslutning
Som bostedsforelder er det viktig å legge til rette for samvær og god samlet foreldrekontakt. Samtidig er foreldre forpliktet til å ivareta og beskytte barnet sitt for eventuelle farer. De aller fleste samværsforeldre ønske seg mest mulig samvær og kontakt med barnet sitt, med lite regulering og involvering fra andre. Foreldrenes ulike interesser og syn på saken kan ofte føre til konflikt og gjøre det utfordrende å komme til en enighet om hvilken tilsynsform og vilkår for øvrig som bør benyttes.
For å komme frem til en best mulig avtale for barnet, kan det derfor være hensiktsmessig å involvere advokat eller annen fagperson med kompetanse innenfor feltet.
Barnerettsadvokatene i Dalan advokatfirma har omfattende erfaring, samt mye og oppdaterte kunnskaper om samvær under tilsyn. Ta gjerne kontakt med oss for en uforpliktende samtale.
