Sommerferien er over for de fleste av oss, og skoleelevene inntar skolebenken igjen. Ved skolestart gjenforenes gamle klassekamerater, men noen pulter står dessverre også tomme. Ikke alle som har flyttet og byttet skole i løpet av sommerferien har foreldre som er enige om dette. Ved flytting og skolebytte for barn som har to hjem (delt fast bosted), krever barneloven samtykke fra begge foreldrene. På grunn av en systemsvikt i folkeregisteret lar det seg imidlertid i praksis likevel gjøre å flytte et barn uten begge foreldrenes samtykke.
Årsaken til denne systemsvikt er at det ikke er mulig å folkeregistrere et barn på to adresser. Dette får den uheldige konsekvens at den av foreldrene som har barnet folkeregistrert hos seg kan flytte og endre folkeregistrert adresse på barnet og søke barnet inn på ny skole, uten at den andre forelderen – som etter barneloven har krav på å bli varslet og må samtykke til at barnet flytter – får noen informasjon overhodet. Les mer om folkeregistrering av delt bosted her.
Lovgiver har ved gjentatte anledninger forsøkt å stramme inn regelverket for å forhindre slik urettmessig flytting av felles barn. Senest den 1. juli 2017 trådte nye regler i barneloven i kraft. Etter de nye reglene har den som ønsker å flytte varslingsplikt overfor den andre forelderen, og dersom foreldrene ikke er enige, må den som vil flytte be om mekling på Familievernkontoret.
På tross av lovendringen fra i fjor mottar vi som barnerettsadvokater – i år som foregående år – mange henvendelser fra frustrerte foreldre som opplever at deres barn har flyttet og fått ny skoleplass uten at de er varslet eller har samtykket til dette. En foreldrene som opplever slik urett blir da tvunget til å reise sak for domstolen. Rett etter rettsferien tar det dessverre tid før sakene kommer opp til behandling, og barnet har derfor ofte rukket å etablere seg på nytt sted (begynt på ny skole eller i ny barnehage, fått nye venner, osv.), før den rettslige prosessen i det hele tatt er satt i gang. Å flytte tilbake til sitt ordinære bosted og miljø, kan da være belastende for barnet. Rettspraksis viser for så vidt at retten ofte vektlegger at en flytting mot den andre forelderens vilje gir uttrykk for manglende samarbeidsevner, men tenderer likevel mot å opprettholde en situasjon som har satt seg.
Illustrasjonsfoto
Barnelovsutvalget oppfordret i 2008 til at det bør legges bedre til rette for at barn med flere bosteder skal kunne registreres i folkeregisteret på to adresser. Det arbeides etter det opplyste med å få på plass et system for dette, men vi er av den klare oppfatning at dette tar altfor lang tid. I påvente av arbeidet med å gjøre det mulig å folkeregistrere et barn på to adresser, står mange pulter dessverre tomme, og andre klasser har fått nye, uforberedte elever. Vi bistår mange av de foreldrene som opplever denne dramatiske situasjonen, og som advokat er det vanskelig å forklare hvordan og hvorfor ovennevnte er mulig, og hvorfor en endring i systemet tar så lang tid.
Jeg løftet den samme problemstillingen i Aftenposten den 26. mai 2017. Artikkelen er like aktuell i dag, og kan leses her. Og vi gjentar: «Det er på høy tid at systemet for folkeregistrering bedre tilpasses barneloven og dagens utvikling hvor det blir stadig mer vanlig at barn har to hjem.» Dette må på plass. Nå!
