Hva er et testament?
Et testament er et rettslig dokument der en person – testator – nedfeller sitt ønske om hvordan vedkommendes eiendeler skal fordeles etter at vedkommende har falt fra.
Testamentet gir dermed testator selv mulighet til å innsette arvinger for eiendeler eller for verdier. Arving etter testament omtales gjerne som testamentsarving, mens arving etter loven kalles legalarving.
Et testament der to personer testamenterer til fordel for hverandre, omtales gjerne som gjensidig testament. Et testament som inneholder testasjoner for to forskjellige testatorer, uten at de testamenterer til fordel for hverandre, omtales som et felles testament.
Hvem kan utforme et testament?
Enhver som er over 18 år kan opprette testamentet, jf. arveloven § 48. Også personer under 18 år kan opprette testament, men da må testamentet stadfestes for at det skal ha gyldighet. Det er Justis- og beredskapsdepartementet som er myndighet til å stadfeste testamenter.
Enhver kan skrive sitt eget testament. For å sikre at testamentet klart og tydelig tilkjennegir testators ønsker, og for å sikre at det ikke tilsidesettes ut fra ulike krav som følger av arveloven, er det tilrådelig å la seg bistå av advokat med kunnskap om arverett når testamentet skal opprettes.
Hvilke øvrige krav stilles til testator for testamentet skal anses som gyldig?
Etter arveloven vil et testament være ugyldig dersom testator i høy grad var sjelelig svekket på tidspunktet testamentet ble opprettet og dersom det er grunn til å anta at svekkelsen har hatt betydning for testamentets innhold. Hvorvidt testator i høy grad er sjelelig svekket, er en medisinsk vurdering. Ved usikkerhet kan det være hensiktsmessig at en lege vurderer testators testasjonsførhet og at den medisinske vurderingen tilkjennegis i en legeerklæring.
Testator kan heller ikke være utsatt for utilbørlig påvirkning. Etter arveloven § 63 er en testamentarisk disposisjon ugyldig dersom den er fremkalt ved «annan misleg påverknad» eller «ved misbruk av testators lettsinn, veikskap eller avhengige stilling».
Hvilke formkrav stilles for opprettelse av testament?
Testamentet må for det første være skriftlig. Det skal bevitnes av to personer som er til stede sammen når testator enten underskriver testamentet eller vedkjenner seg sin underskrift. Vitnene må også være klar over at det er et testament som forfattes. Dette følger av arveloven § 49.
Unntak for noen av de ovennevnte formkravene følger for såkalte nødtestamenter. Nødtestamenter kan opprettes når brå og farlig sykdom eller annet nødstilfellet hindrer arvelater i å opprette et ordinært testament. To former for nødtestamenter kan opprettes. Det første er det muntlige testamentet med to vitner. Det andre alternativet er et skriftlig testament uten vitner.
Hvilke krav stilles til vitnene?
Testamentsvitnene skal være over 18 år. Det følger videre av arveloven § 52 at de ikke skal være «sinnsjuke eller i høg grad sjeleleg» svekket.
En testamentarisk disposisjon som begunstiger et testamentsvitne eller nærmere opplistede nærstående til vitnet er dessuten ugyldig. Dette følger av arveloven § 61.
Hva kan bestemmes i testamentet?
Selv om vi i Norge i utgangspunktet har testasjonsfrihet, er det grenser for hva som gyldig kan bestemmes i testamentet.
Den viktigste begrensningen ligger i at testamentet ikke kan stride mot livsarvingenes pliktdelsarv eller til ektefellens rett til minstearven. Etter arveloven § 6 har ektefellen rett til en minstearv på fire ganger folketrygdens grunnbeløp.
Etter arveloven § 29 skal 2/3 av formuen til arvelater tilfalle barn eller arveberettigede barnebarn. Pliktdelsarven kan likevel begrenses til henholdsvis kr. 1 000 000 for barn og kr. 200 000 for arveberettiget barnebarn. Videre kan livsarvingene forhåndssamtykke til pliktdelskrenkende testament. Slikt testament kan etter omstendighetene binde livsarvingene når arven faller.
Det er videre fastslått at disposisjoner som går ut på ødeleggelse av verdier ikke trenger å respekteres, jf. arveloven § 64. Testamentariske disposisjoner i strid med lov eller ærbarhet trenger heller ikke respekteres. Eksempler på testasjoner i strid med ærbarhet kan være at det stilles betingelse for arven at arvingen gifter seg med en bestemt person eller at vedkommende tilslutter seg en bestemt religion eller et politisk parti.
Hva annet enn fordelingen av arven kan testamentet inneholde?
Et testament har ofte også andre bestemmelser enn de som går på fordelingen av arven. Eksempler kan være;
- føringer for begravelse og gravferd (for eksempel gravlegat);
- bestemmelser om at arv skal være arvingens særeie;
- opplisting av arveforskudd (dette er mer praktisk nå som arveavgiften er bortfalt);
- bestemmelser om innsettelse av testamentsfullbyrder (for eksempel en advokat); eller
- at boet skal underlegges offentlig skifte.
Listen er ikke uttømmende. Testamenter kan være alt fra helt enkle til relativt detaljerte.
Hvor oppbevarer jeg et testament?
Det er selvfølgelig ingenting i veien for at testamentet oppbevares hjemme. Det er likevel sikrere å deponere testamentet hos tingretten i den rettskretsen hvor du bor. Testamentet vil da søkes opp når vedkommende har falt fra. Ved dette er en relativt sikker på at testamentet hentes frem ved arvefallet og en trenger ikke informere arvingene om dette (med unntak av ektefellen dersom en begrenser ektefellearven).
Testamenter kan også oppbevares hos advokat.
Kan testamentet endres eller tilbakekalles?
Et testament kan fritt tilbakekalles, jf. arveloven § 55. Det kan også fritt endres.
Unntaket gjelder for der testator har forpliktet seg til å ikke gjøre dette, for eksempel ved såkalt arvepakt. Dersom det er opprettet et gjensidig testament vil lengstlevendes anledning til å endre disposisjoner i testamentet også være begrenset. Gjenlevende ektefelle kan fritt endre eller tilbakekalle det som skal gå til lengstlevendes arvinger etter loven, eller arvinger som er innsatt etter særskilt ønske fra lengstlevende. Derimot kan lengstlevende ikke endre eller tilbakekalle det som er fastsatt om arverett til andre arvinger, herunder førstavdødes arvinger.
Hvordan går jeg frem hvis jeg vil tilbakekalle eller dersom jeg vil endre?
Et tilbakekall kan skje ved opprettelse av nytt testament eller ved tilbakekall etter de samme formkravene som følger for testament, jf. arveloven § 57. Testamentet kan også ødelegges, overstrykes mm, men denne formen kan ha større usikkerhet ved seg, spesielt dersom testamentet er i flere eksemplarer.
Dersom testamentet skal endres er nok det enkleste å opprette et nytt testament der det fremkommer at det nye testamentet trer i stedet for tidligere testamenter og at tidligere testamenter anses tilbakekalt og opphørt ved det nye testamentet.
