Skip to main content

Oppgjør ved den ene ektefellens død (sammensatt skifte)

Av Publisert: 13. september 2021Arv, Hanne-Marie With Solvang, Skifte

Sist oppdatert 18. mars, 2022

Sammensatt skifte

Når avdøde etterlater seg en ektefelle er det hovedsakelig fire måter å behandle arven/boet på. Hvilke alternativ som velges kan få store økonomiske konsekvenser for deg som gjenlevende ektefelle eller deg som annen arving. Denne artikkelen beskriver hvilke alternativer som foreligger og beskriver særskilt hvordan det ene alternativet, sammensatt skifte, fungerer.

1. Gjenlevende ektefelles alternativer

Når en arvelater etterlater seg en ektefelle er det hovedsakelig fire måter å behandle boet på, henholdsvis at

  • gjenlevende ektefelle sitter i uskiftet bo
  • gjenlevende foretar delvis skifte
  • gjenlevende overtar boet i uskifte, men deretter ønsker å skifte, eller at
  • gjenlevende ønsker å foreta skifte straks (sammensatt skifte)

Å sitte i uskiftet bo innebærer at gjenlevende overtar hele boet uskiftet og således utsetter skiftet. Dette er nok det mest utbredte. Og mer om når du ikke bør sitte i uskiftet bo her.

Å foreta delvis skifte innebærer at gjenlevende ektefelle foretar et delvis skifte, f eks skifter med avdødes særkullsbarn, men sitter i uskiftet bo med felles barn.

Å overta boet uskiftet, men deretter ønske å skifte, er også en mulighet og vil f. eks være aktuelt dersom gjenlevende skal gifte seg igjen.

Den gjenlevende ektefellen kan også ønske å gjennomføre skifte med en gang ektefellen er død. Dette innebærer at det først må skje et skifte av eventuelt felleseie mellom ektefellene. Deretter kan arvelaterens dødsbo skiftes med den gjenlevende ektefellen som en av arvingene. Dette kalles et sammensatt skifte.

Det anbefales å sette seg inn i virkningen av alternativene før det foretas et valg av ovennevnte. De to siste alternativene, uskifte for deretter å skifte og sammensatt skifte, kan fremstå nokså like, men vil kunne gi forskjellig utfall både for gjenlevende ektefelle og avdødes barn. Det vises f. eks til at der gjenlevende overtar boet uskiftet og deretter velger å foreta skifte vil retten til å kreve skjevdeling være bortfalt, jf el § 77 første ledd andre punktum. Dersom skjevdelingsverdiene er størst hos gjenlevende kan dette således tale mot å sitte i uskifte for den gjenlevende ektefelles del. Du kan lese mer om skjevdeling her.

2. Sammensatt skifte

Et sammensatt skifte kjennetegnes ved at det først skal skje en deling av ektefellenes felleseie og deretter et skifte av arvelaterens dødsbo:

2.1 Deling etter ekteskapsloven

Hva gjelder delingen mellom ektefellene bygger det hovedsakelig på de samme prinsipper som ved separasjon og skilsmisse, jf el § 77 første ledd som viser til el kap. 12 som omhandler deling av formuen ved separasjon og skilsmisse. Det er felleseie som skal deles, og grensen mellom ektefellenes eiendeler er fortsatt av betydning.

Foreligger det skjevdelingskrav på avdøde eller gjenlevende ektefelles hånd, skal også dette hensyntas ved fordelingen ved at både gjenlevende ektefelle og avdødes arvinger kan påberope seg det. For ektefellenes særeie blir det også på samme måte som ved separasjon og skilsmisse, da avdødes særeie ikke tas med i fordelingen mellom ektefellene og går rett inn i dødsboet, mens gjenlevendes særeie holdes utenfor delingen (med mindre det foreligger ektepakt som sier noe annet). Forskjellen mellom felleseie og felleseie kan du lese mer om her.

Det foreligger noen unntak fra delingen som skjer ved separasjon og skilsmisse og ved den enes død. Den gjenlevende ektefelle er gitt noen særrettigheter og avdødes arvinger er fratatt noen rettigheter avdøde selv ville hatt hvis ekteskapet var endt ved skilsmisse og ikke ved død. Unntakene fremkommer av el § 77 annet ledd hvor det fremgår at arvingene etter den førstavdøde ikke kan kreve forlodds uttak etter § 61 bokstavene a, c og d, vederlag etter § 63 eller lempning etter §§ 46 andre ledd eller 65. Merk at det er arvingene som ikke kan gjøre kravene om forlodd, vederlag og lemping i nevnte bestemmelser gjeldende, i motsetning til gjenlevende ektefelle.

2.2 Deling etter arveloven

Når delingen mellom avdøde og gjenlevende ektefelle er foretatt, skal avdødes dødsbo skiftes med avdødes arvinger. Denne fordelingen reguleres av arveloven, jf el § 77 tredje ledd. Skifte av dødsboet følger således de alminnelige reglene om dødsboskifte. Gjenlevende ektefelle vil være en av arvingene etter avdøde, jf al kapittel 3. Gjenlevende ektefelle vil således ved skifte etter førstavdøde sitte igjen med sitt eget boslodd og evt. eget særeie samt få sin ektefellearv etter arvelovens bestemmelser.

Hva gjelder det gjenstandsmessige oppgjøret mellom gjenlevende ektefelle og de øvrige arvingene er gjenlevende gitt noen særlige rettigheter, jf al §§ 113 og 114, som blant annet omhandler boligeiendom brukt som felles bolig for ektefellene.

3. Oppsummering av hvordan et sammensatt skifte ser ut

3.1 Deling etter ekteskapsloven § 77

3.2 Deling etter arveloven

Er du usikker på om du skal sitte i uskiftet bo, foreta delvis skifte eller gjennomføre sammensatt skifte, eller er du en av arvingene til avdøde hvor gjenlevende ektefelle vil gjennomføre sammensatt skifte, har vi erfaring og kan hjelpe deg/dere.

Hanne-Marie With Solvang

Forfatter Hanne-Marie With Solvang

Partner / Advokat E-post: solvang@dalan.no Telefon: 995 94 707

Flere artikler av Hanne-Marie With Solvang