Det bør innføres kompetansekrav til dommere som avgjør barns beste

Regjeringen kunngjør ved pressemelding den 06.02.19 at de ikke vil gå videre med forslaget fra særdomstolsutvalget om egen barnedomstol for foreldretvister og tvangssaker etter barnevernloven. Regjeringen ønsker i stedet å se på forslaget om at et bestemt utvalg tingretter skal behandle disse sakene.

Regjeringen går ikke videre med forslaget om særskilte kompetansekrav til dommere som skal behandle barnesakene.

Særdomstolsutvalgets forslag

Særdomstolsutvalget foreslo i NOU 2017:8 å samle behandlingen av saker etter barnevern- og barneloven for enkelte regionale tingretter. Utvalget gikk inn for at tingretten bør være første instans for avgjørelse av både foreldretvister og saker om tvang etter barnevernloven. I dag overprøves barneverntjenestens anvendelse av barnevernloven av Fylkesnemndene i første instans, mens tingretten behandler saker etter barneloven i førsteinstans. Utvalget foreslo å legge ned fylkesnemndene og utnevne fylkesnemndslederne som tingrettsdommere. Dette forslaget ble ikke videreført. Bakgrunnen for dette er ønsket om å hegne om domstolenes rolle som kontrollør av forvaltningen i barnevernssakene. Regjeringen ønsker derfor at fylkesnemndene fortsatt skal treffe vedtak i barnevernssakene. Videre foreslo utvalget å innføre særskilte kompetansekrav til dommere som skal behandle saker etter barne- og barnevernlov, men forslaget er ikke videreført.

Vårt syn

Vår erfaring er at det i dag er store forskjeller på behandlingen av saker etter barneloven fra tingrett til tingrett. Enkelte domstoler som f.eks. Oslo tingrett, har utarbeidet egne retningslinjer for saker etter barneloven, hvor det gis klare føringer for avholdelse av planmøter, høring av barn med mer. Ved enkelte andre domstoler synes det overlatt mer til den enkelte dommer hvordan prosessen skal foregå. Dette bidrar til uforutsigbarhet, som vi mener kan avhjelpes ved at sakene behandles ved utvalgte tingretter.

Vi ser positivt på at regjeringen går inn for å samle de viktige sakene etter barne- og barnevernloven til utvalgte tingretter. Dette vil videre bidra til en mer ensartet behandling, uavhengig av hvilken tingrett som behandler saken. En positiv tilleggseffekt er økt kompetanse hos dommere i barnesakene ved at ordningen sikrer omfattende erfaring innen saksfeltet.

Vi synes det er synd at utvalgets forslag om særskilt og obligatorisk opplæring av dommerne som skal behandle foreldretvister og tvang etter barneloven, ikke følges opp videre. Vi er av den oppfatning at saker etter barneloven er av de mer krevende sakene for en dommer, blant annet fordi de ofte reiser kompliserte psykologfaglige problemstillinger. Vi mener at dommere som avgjør barns beste bør ha psykologfaglig kunnskap i tillegg til juridisk kunnskap.

De sakkyndiges kompetanse kan variere og det er behov for at det stilles kritiske spørsmål til de sakkyndige psykologene. Vår erfaring er at det er sjeldent dommere stiller kritiske spørsmål til de sakkyndige vurderingene og det er få dommer som avsies i strid med den sakkyndiges anbefaling. En plikt for dommere til å tilegne seg psykologfaglig kunnskap, kunne bidratt til å ivareta dommerens mulighet til å overprøve de sakkyndiges vurderinger på en bedre og mer forsvarlig måte.

Ann Kathrin Nordbø

Forfatter Ann Kathrin Nordbø

Flere innlegg av Ann Kathrin Nordbø