Formål: Bedre rettsvernet til barn mot vold og overgrep.
Den 1. januar trådte det i kraft flere lovendringer i barneloven, straffeloven og skifteloven som skal bidra til å bedre rettsvern for barn mot vold og overgrep. Barn har rett til beskyttelse, og myndighetene har en plikt til å sørge for at barn beskyttes mot utnyttelse, vold og mishandling. Hensikten med lovendringene er å bidra til bedre oppfyllelse av myndighetenes plikt.
Dette omfatter endringer i
- Straffeloven; plikt til domstolen om å vurdere kontaktforbud ovenfor barn for dømte i volds- og overgrepssaker.
- Barneloven; regulering av samvær når det ilegges kontaktforbud eller besøksforbud overfor barnet.
- Barneloven; unntak fra krav om mekling når det reises sak om foreldreansvar mv. etter voldsdom.
- Barneloven; enklere regler om foreldreansvar etter dødsfall.
- Barneloven; foreldre kan reise sak om foreldreansvar når forelder i utlandet ikke kan oppspores.
- Skifteloven; opplysningsplikt når dødsfall fører til at ingen har foreldreansvar for barn flyttes fra barneloven til skifteloven.
Endringene vil bli utdypet i det følgende.
Plikt for domstolen til å vurdere kontaktforbud
Det er innført en plikt for domstolen til å vurdere om den dømte, i volds- og overgrepssaker, skal ilegges kontaktforbud overfor barn. Domstolen har tidligere hatt en selvstendig rett til å vurdere ileggelse av kontaktforbud, men ingen plikt. Rettens vurdering vil gjerne være foranlediget av at påtalemyndigheten eller bistandsadvokaten tar opp spørsmålet og nedlegger påstand om at kontaktforbud ilegges sammen med straffekravet. Retten kan imidlertid også på eget initiativ ta opp spørsmålet. Etter lovendringen vil retten i angitte volds- og overgrepssaker få en selvstendig plikt til å vurdere om det bør ilegges kontaktforbud overfor barn, uavhengig av om sakens aktører har nedlagt påstand om dette.
Endringene følger av straffeloven § 282 med nytt annet ledd og ny § 319.
Regulering av samvær når det ilegges kontaktforbud eller besøksforbud
Det er innført en ny bestemmelse i barneloven som regulerer virkningen av at et kontakt- eller besøksforbud blir ilagt overfor barnet. Bestemmelsen innebærer at avtalt eller fastsatt samvær ikke kan gjennomføres, og at det heller ikke kan gjøres avtale om samvær når det ilagt kontakt- eller besøksforbud mot barnet. Avtalt eller fastsatt samvær er bare tillatt der det unntaksvis er fastsatt i forbudet.
Et viktig formål med lovendringen er å klargjøre gjeldende rett og sikre god sammenheng i regelverket. Bestemmelsen som foreslås vil kunne bidra til å sikre barnet beskyttelse i tråd med forbudets formål. Dette vil igjen kunne hindre fortsatt eller ny kriminalitet mot barnet, og videre beskytte barnets helse.
Se ny bestemmelse i barneloven § 43 b.
Unntak fra krav om mekling ved dom for overgrep eller vold mot egne barn
Det er innført et nytt unntak til plikten om mekling før en forelder kan reise sak om foreldreansvar, fast bosted og samvær, når en forelder er dømt i straffesak for alvorlig vold eller overgrep mot egne barn. Tidligere gjaldt kravet om mekling for å reise sak også når en forelder er dømt for vold og overgrep mot barnet.
Disse sakene anses ikke å være egnet for mekling og unntaket fra meklingsplikt når barnet er utsatt for vold og overgrep av en forelder innebærer at det blir enklere for den andre forelder å reise sak for å beskytte barnet. En slik praktisk forenkling av saksanlegget kan medføre at flere reiser sak i de aktuelle tilfellene, og medføre at sakene kan behandles raskere, til barnets beste.
Se annet ledd i barneloven § 56.
Enklere regler om foreldreansvar ved dødsfall
Det er innført endringer i barnelovens bestemmelser om foreldreansvar etter dødsfall som i hovedsak utgjør forenklinger og klargjøring av gjeldende rett.
Reglene om domstolenes behandling av saker om foreldreansvar er nå samlet under et nytt avsnitt i barneloven kapittel 7. Forslaget skal bidra til å gjøre loven mer forståelig og tilgjengelig.
Det er innført en hovedbestemmelse om domstolsbehandling av saker om foreldreansvar etter dødsfall, mens spesialbestemmelsene om når domstolen av eget tiltak skal ta til behandling sak om foreldreansvaret ved dødsfall, flyttes til egne paragrafer, jf. §§ 64 a flg.
Loven er endret slik at domstolen nå kan tildele foreldreansvar til gjenlevende forelder i motsetning til tidligere i situasjoner der flere ønsker foreldreansvar etter dødsfall. Gjenlevende forelders rettsstilling er styrket ved at andres adgang til å reise sak om foreldreansvar etter dødsfall nå er innskrenket. Dette gjelder når gjenlevende unntaksvis bor sammen med barnet ved dødsfallet uten å ha foreldreansvar og tildeles dette direkte i kraft av loven. Domstolen plikter nå å tildele foreldreansvaret til den som har framsatt kravet så lenge barnet ikke lider skade. Se § 38.
Videre er det innført en egen paragraf om endring av avgjørelser om foreldreansvar m.v etter dødsfall jf. § 63.
I skifteloven § 12 a reguleres plikten til å gi dødsfallsmelding. Dersom dødsfallet fører til at ingen lenger har foreldreansvaret for et barn, skal det opplyses om dette. Denne opplysningsplikten fulgte tidligere av barneloven § 38 tredje ledd. Det er mer hensiktsmessig at regelen følger av samme sted som plikten til å inngi dødsfallsmelding. Regelen er derfor flyttet fra barneloven til skifteloven.
Forelder kan reise sak om foreldreansvar når forelder i utlandet ikke kan oppspores
Det er innført en ny bestemmelse i barneloven som presiserer at en forelder har adgang til å reise sak om foreldreansvar når det ikke går å komme fram til en avtale fordi den andre forelderen ikke bor her i landet og ikke lar seg oppspore. Det gjaldt tidligere et krav om at det skal foreligge en uenighet for å reise saken, og endringen gjør det klart at det kan reises sak i de aktuelle tilfellene. Lovendringen skal bidra til at forelder i Norge kan ta nødvendige beslutninger på vegne av barnet sitt.
Se barneloven § 56 første ledd
Våre kommentarer til endringene
Endringene vil trolig bidra til å bedre rettsikkerheten til barn som utsettes for vold og overgrep fra egne foreldre ved at regelverket nå blir mer tilgjengelig og forhåpentligvis letter å praktisere. Som det fremkommer ovenfor innebærer ikke endringen de store reelle endringene av gjeldende rett.
I forarbeidene til lovforslaget blir det drøftet om det burde innføres en egen bestemmelse i barneloven om tap av foreldreansvar mv. der en forelder er dømt for alvorlig vold eller overgrep mot egne barn. Forslaget ble ikke fulgt opp, da regelen slik den ble foreslått ville vært problematisk å gjennomføre med det tradisjonelle systemet i de sivile sakene som er annerledes enn straffesakene. Isteden utreder nå Barne- og likestillingsdepartementet i samarbeid med Justis- og Beredskapsdepartementet et forslag om det bør være adgang til å medta sivilt krav om foreldreansvar m.v i en straffesak.
Når en forelder er dømt for alvorlig vold eller overgrep mot egne barn vil det som oftest ikke være til barns beste at vedkommende beholder foreldreansvar og samværsrett. Det er behov for å sikre at det blir vurdert om en forelder som har utsatt eget barn for alvorlig vold eller for overgrep. Det må foretas en konkret vurdering av barnets beste i disse saken og vi håper Barne- og likestillingsdepartementet i samarbeid med Justis- og Beredskapsdepartementet nå følger raskt opp med et lovforslag hvor det bedre sikres at spørsmål om forelderansvar mv. blir vurdert når en forelder har begått alvorlig vold eller overgrep mot barnet.
