Skip to main content

Økonomisk oppgjør ved skilsmisse – en praktisk guide fra A-Å

Av Publisert: 7. desember 2018Ane Fuglesang Herskind, Skilsmisse

Sist oppdatert 19. desember, 2018

Ved seperasjon og skilsmisser er det ofte et høyt konfliktnivå mellom partene, hvilket gjør det vanskelig å bli enige om oppgjøret. Regelverket er dessuten både komplisert og til dels uklart, hvilket kan medføre forvirring og uenigheter i relasjon til fordeling og verdisetting av ulike eiendeler og verdier.

Denne artikkelen har til hensikt å ta deg igjennom de praktiske sidene ved en skilsmisse, samt gi deg en bedre forståelse av de ulike juridiske begrepene som kan forekomme i forbindelse med skifteoppgjøret.

1. Prosessen frem til en skilsmisse

Før vi går nærmere innpå det økonomiske oppgjøret og de juridiske begrepene, er det naturlig å ta en gjennomgang av selve prosessen og vilkårene for å ta ut skilsmisse.

1.1. Fra seperasjon til skifte og skilsmisse

Før ektefellene kan ta ut skilsmisse må de som hovedregel ha vært separert i ett år, eller ha brutt samlivet i minst to år. Hver av ektefellene har en ubetinget rett til å ta ut seperasjon/skilsmisse, det vil si at partene ikke trenger å være enige om at de vil skilles. Kravet trenger heller ikke å være begrunnet. Seperasjon og samlivsbrudd gir også partene rett til å kreve deling av ektefelleboet og rådighetsinnskrenkninger i særeiet opphører.

Fristen for å søke om skilsmisse begynner å løpe fra separasjonstidspunktet, eller da partene flyttet fra hverandre. Dersom partene gjenopptar samlivet under separasjonstiden, blir separasjonen uten virkning. Kortvarige forsøk på å gjenoppta samlivet, har likevel ingen virkning på separasjonstiden.

Den praktisk viktigste rettsvirkningen ved overgangen fra seperasjon til skilsmisse er at ektefellene kan gifte seg på nytt.

Søknad om seperasjon/skilsmisse sendes til fylkesmannen. Du finner søknadsskjema på følgende link https://skjema.fylkesmannen.no/Separasjon-og-skilsmisse/.

Du finner mer informasjon om verdiene som skal fordeles under punkt 2.

1.2. Felles barn under 16 år

Dersom ektefellene har felles barn under 16 år er de pålagt å møte til mekling før søknaden om seperasjon kan innvilges.

Hensikten med meklingen er at foreldrene skal komme til enighet om foreldreansvaret, hvor barna skal bo og samvær etter samlivsbruddet, samt sikre et godt samarbeid mellom dem med fokus på barnets beste.

Foreldrene bestiller time ved familievernkontoret i kommunen hvor barnet er bosatt.

Dersom du ønsker mer informasjon om barnefordelingen ved et samlivsbrudd, se vår artikkel «Barnefordeling – en guide fra A-Å».

2. Sentrale begreper

Ved skifte råde det i utgangspunktet avtalefrihet, slik at partene kan fritt avtale hvordan de ønsker å fordele deres verdier og gjeld. Som nevnt innledningsvis kan det imidlertid ofte være vanskelig å bli enige om slik fordeling, og da faller man tilbake på reglene som skifteoppgjør, som følger av ekteskapsloven.

For å få best mulig forståelse av regelverket, og således også egne rettsstilling i og under oppgjøret, er det hensiktsmessig å ha oversikt over og innsikt i begrepene som beskriver formuesforholdene under og etter ekteskapet.

2.1. Skjæringstidspunktet

Skjæringstidspunktet er avgjørende for hvilken formue som skal deles mellom ektefellene, og er enten da begjæring om seperasjon eller seperasjon kom inn til fylkesmannen, eller det faktiske tidspunktet som samlivsbruddet, dersom sistnevnte skjedde først.

2.2. Ektefelleboet

Når ektefeller tar ut seperasjon eller det på annen måte oppstår samlivsbrudd, kan hver av partene kreve deling av formue og eiendeler i ektefelleboet. Ektefelleboet består av de verdier og gjenstander som ektefellene hadde på tidspunktet da det blir tatt ut seperasjon/oppstod samlivsbrudd, også kalt skjæringstidspunktet, se mer om dette under punkt 2.1.

I mange tilfeller oppstår det uenigheter om hva som tilhører boet, herunder om gjenstander/verdier skal holdes utenfor som særeie, eller om en av partene har krav på skjevdeling. I praksis ser vi ofte at partene strides om eierbrøk og hvordan boligen og andre verdier skal verdsettes. For å unngå langvarig og kostbare konflikter i slik sammenheng, kan det derfor være hensiktsmessig å ha en forhåndsavtale (samboeravtale/ektepakt) om hvordan slik fordelingen og verdsettelsen av eiendelene skal foregå ved et eventuelt brudd.

2.3. Sameie og eneeie

Begrepene sameie og eneeie brukes om formuesforhold mellom ektefellene under ekteskapet. Sameie betyr at flere eier noe sammen på en slik måte at ingen eier en bestemt andel av tingen. Eierforholdet er fordelt på ideelle andeler, og kommer gjerne til uttrykk i brøk eller prosent. Ektefeller eier ofte deres felles bolig i sameie. Reglene om felles bolig behandles nærmere under pkt. 2.7.

Eiendeler som ektefellene eier i sameie har ingen større rett på enn den andre. Dersom partene ikke blir enige om hvem som skal beholde en eiendel som er i sameie, er regelen at gjenstanden selges og salgssummen deles likt mellom ektefellene. Ektefellene har forkjøpsrett ved salg av eiendeler i sameie.

I motsetning til sameie, betyr eneeie at en eiendel kun eies av den ene ektefellen. Dersom en gjenstand er i en ektefelles eneeie betyr det i utgangspunktet at vedkommende ektefelle eier tingen og fritt kan råde over den. Et ekteskap medfører ingen begrensninger i ektefellenes råderett over eiendeler som han eller hun eide da ekteskapet ble inngått. For at en ektefelle skal ha fullstendig fri råderett over felles bolig og vanlig innbo kreves det imidlertid samtykke fra den andre ektefellen, jf. ekteskapsloven §§ 32 og 33.

2.4. Felleseie

Felleseie er betegnelsen på ekteskapslovens normalordning for formuesordning mellom ektefellene, og ved skilsmisse/seperasjon er hovedregelen at felleseiet skal deles likt mellom ektefellene, såkalt likedeling.

Regelen om likedeling innebærer i praksis at alt av formue som eksisterer hos partene summeres. Deretter gjøres det fradrag for all gjeld. Dersom ektefellene har fellesgjeld kan hver av dem trekke fra den delen av gjelden som han eller hun hefter for. Det gjenstående beløpet, det vil si nettoverdien av hver av det ektefellene eier, skal deles likt mellom ektefellene.

Det er imidlertid ikke en selvfølge at felleseiet skal deles likt, og ektefellene står fritt til å avtale hvordan eiendeler og formue skal fordeles, og kan gi avkall på en eller flere rettigheter. Avkall på rettigheter som følger av loven kan imidlertid først gjøres gjeldende etter at oppgjøret blir aktuelt. Det er også mulig å avtale ulike ordninger for oppgjøret ved skilsmisse og ved død.

Det finnes flere unntak fra reglene om felleseie og likedeling. Disse vil vi komme nærmere inn på i avsnittene som følger under.

2.5. Særeie

Noen ektefeller ønsker ikke det økonomiske fellesskapet, slik ekteskapsloven i utgangspunktet legger opp til. Dersom ektefelle ønsker å holde eiendom eller andre gjenstander/verdier utenfor fellesskapet, må de avtale helt eller delvis særeie. Særeie avtales ved ektepakt mellom partene, men kan også fremkomme ved testament dersom en av partene har mottatt arv.

En ektepakt må fylle visse formkrav for å være gyldig. Ektepakten må blant annet være skriftlig og nedfelles med to myndige vitner tilstede. Vitnene må være godtatt av begge ektefellene.

Det kan ofte oppstå spørsmål om ektepakten er gyldig og hva som faktisk inngår i særeiet. Mange føler det derfor som en trygghet å engasjere advokat i forbindelse med skifteoppgjøret.

2.6. Skjevdeling

Skjevdeling er et viktig unntak fra lovens utgangspunkt om at felleseiet skal deles likt. Regelen om skjevdeling betyr at verdiene som ektefellene tok med inn i ekteskapet eller har fått i gave eller arv underveis i ekteskapet skal holdes utenfor den økonomiske delingen. Skjevdeling skjer ikke automatisk, men må kreves av en ektefelle.

Bakgrunnen for skjevdelingsregelen er at lovgiver har ment at formue som ikke er et resultat av felles innsats ikke skal deles likt, men skal komme den som har tilført verdiene til gode. Det vil si at det i praksis kun er verdier som har oppstått under ekteskapet som skal likedeles ved en skilsmisse/seperasjon.

Det er nettoverdien av det partene hadde med inn i ekteskapet som skal skjevdeles. Det betyr at dersom en gjenstand har vært befestet med gjeld skal dette trekkes fra.

Det kan være vanskelig å beregne verdiene av hva hver av ektefellene har brakte med seg inn i ekteskapet. Dette gjelder særlig hvis ekteskapet har vært langvarig og verdiene er reinvestert. For at midler skal kunne skjevdeles må verdiene være i behold og kunne identifiseres på seperasjonstidspunktet.

Det det er dessuten viktig å merke seg at skjevdelingskravet er en verdiregel, hvilket betyr at selve gjenstanden ikke kan kreves skjevdelt. Dersom du ønsker å holde selve gjenstanden utenfor delingen, må dette nedfelles som særeie i ektepakt, slik som beskrevet i avsnittet over.

2.7. Særlig om felles bolig og innbo

For ektefellenes felles bolig og innbo gjelder særlige regler. Ingen av ektefellene har i utgangspunktet noen fortrinnsrett til å overta deres felles bolig, med mindre det foreligger særlige grunner til det. Særlige grunner kan eksempelvis være at ektefellene har inngått ektepakt om særeie, eller hensyn til barna om at de skal ha et sted å bo hos den ene forelderen. Dersom ektefellene ikke blir enige om hvem som skal overta deres felles bolig, kan hver av dem kreve boligen solgt. Ved et eventuelt salg av boligen har hver av partene forkjøpsrett foran andre kjøpere.

Det er verdien på det tidspunktet det ble bestemt hvem som skulle overta boligen som er avgjørende for takseringen, og således summen den andre skal kjøpes ut for.

2.8. Forholdet mellom felleseie, særeie, eneeie og sameie

Reglene om felleseie og særeie er altså rene verdiregler som vi bruker til å forklare om verdiene skal likedeles, holdes utenfor fordelingen eller skjevdeles ved oppløsning av ekteskapet. Reglene om eneeie og sameie sier på sin side noe om eiendomsretten til en ting, altså hvem som rent faktisk eier tingen både før, under og etter ekteskapet.

I praksis er det slik at den ene ektefelle kan oppnå sameie i den andres ektefelles særeie, og således være medeier i tingen selv om tingen er avtalt å holdes utenfor deling ved ektepakt.

Om en eiendel er felleseie eller særeie er uten betydning for kreditorers rett til å ta beslag i ektefellenes eiendeler. Det er de reelle eierforholdene, altså eneeie og sameie, som avgjør hva kreditorene kan ta beslag i. Konas kreditorer kan eksempelvis ikke ta beslag i mannens sameieandel i boligen, eller boligen i det hele tatt dersom det er mannens eneeie.

3. Avsluttende kommentarer

Begrepsbruken innenfor området kan være forvirrende og til dels også misvisende, og fører ikke sjeldent til misforståelser og ytterligere konflikt mellom ektefellene. Det er ikke alltid gitt hvordan resultatet av et oppgjør vil bli, selv ikke når det er avtalt særeie ved ektepakt og det kan dokumenteres hvor verdiene opprinnelig kommer fra. Dette skyldes at ekteskapsloven stiller opp visse unntaksregler, som har til hensikt å beskytte den ektefellene som på en urimelig måte sitter igjen med svært lite.

I praksis vil det ofte oppstå uenigheter om hvem som skal beholde gjenstander, felles bolig, taksering av det som skal deles og ektefellenes verdier for øvrig. Mange opplever dette som en vanskelig prosess, og det kan derfor ofte være verdifullt å la en advokat håndtere saken.

Dersom man kommer til enighet om hvordan det økonomiske oppgjøret skal foretas, bør man inngår en «skifteavtale». Når skifteavtale foreligger regnes oppgjøret å være avsluttet, og avtalen er i utgangspunktet endelig og bindende mellom partene – også her finnes det imidlertid unntak.

Ane Fuglesang Herskind

Forfatter Ane Fuglesang Herskind

Senioradvokat E-post: herskind@dalan.no Telefon: 920 88 023

Flere artikler av Ane Fuglesang Herskind