Samboers arverett og rett til å sitte i uskifte

Arveloven skiller mellom ektefeller og samboere i ugift samliv. Ektefeller har krav på minstearv når ektefellen dør. De har videre en utstrakt mulighet til å sitte i uskiftet bo med avdødes eiendeler. Samboere kan også ha krav på en minstearv og i noen tilfelle også rett til å sitte i uskifte, men dette avhenger av at flere vilkår er oppfylt.

Nedenfor skal det gis en kort innføring i grunnreglene om samboers rett til arv og rett til å sitte i uskifte.

Samboers rett på arv etter loven:

Frem til 2009 hadde ikke samboere noen lovmessig rett til arv etter hverandre. Hvis vedkommende ikke var tilgodesett i avdødes testamente, ville hun eller han ikke arve noe etter sin samboer. I 2009 ble det innført regler om minstearv også for samboere, men dette gjelder ikke for alle.

Vilkår for samboers arverett etter loven:

Et grunnvilkår for arveretten er at samboerforholdet faller inn under arvelovens definisjon jf. arveloven § 28 a, som lyder:

«Med sambuarskap i lova her reknar ein at to personar over 18 år, som korkje er gift, registrert partner eller sambuar med andre, lever saman i eit ekteskapsliknande forhold».

Loven gir ytterligere presiseringer som b.la. innebærer at søsken eller annen nær familie ikke kan regnes som samboere i henhold til arveloven.

Selv om vedkommende var samboer med avdøde, vil vedkommende ikke ha krav på arv etter loven, jf arveloven § 28 b, med mindre;

– vedkommende levede sammen med avdøde på dødstidspunktet og at samboerne har, har hatt eller venter barn sammen, eller

– at vedkommende har vært samboer med avdøde i minst de siste fem årene før dødsfallet og at det er bestemt i avdødes testamente at gjenlevende skal ha rett på slik arv.  

Samboers rett på arv kan begrenses i testamente, men det er da et krav om at avdøde – om mulig – har gjort gjenlevende kjent med dette før dødsfallet, jf. arveloven § 28 b, annet ledd.

Arvekravets størrelse:

Det følger av arveloven § 28 b, at samboere som oppfyller vilkårene ovenfor har krav på arv tilsvarende 4 ganger folketrygdens grunnbeløp. Dette utgjør i dag (mars 2019) kr 383.200.

Dersom samboeren har krav på arv etter bestemmelsen, går samboerens krav foran livsarvingenes pliktdelsarv. 

Samboers rett til å sitte i uskifte:

Det var først i 2009 at arveloven innførte regler om at samboere, som fyller visse kriterier, kan ha rett til uskifte. Reglene er inntatt i arveloven § 28, bokstav c – g.

Vilkår for samboers rett til å sitte i uskifte:

På samme måte som for retten til arv, er det kun samboer som faller inn under lovens definisjon, jf arveloven § 28 a, som kan ha rett til å sitte i uskifte.

Det følger videre av arveloven § 28 c, at retten til uskifte kun gjelder for samboer som levde sammen med avdøde på dødstidspunktet og at samboerne har, har hatt eller venter barn sammen.

Gjenlevende samboer har videre ikke rett til å sitte i uskifte med avdødes særskilte livsarvinger, uten deres samtykke. Ytterligere begrensninger knytter seg til de tilfelle hvor avdøde satt i uskiftet bo, eller at gjenlevende selv sitter i uskiftet bo etter tidligere ektefelle eller samboer.

Samboerens rett til å sitte i uskifte kan begrenses i testamente, men det er da et krav om at avdøde – om mulig – har gjort gjenlevende kjent med dette før dødsfallet, jf arveloven § 28 c, tredje ledd.

Omfanget av retten til uskifte:

Dersom samboeren har krav på å sitte i uskifte, gjelder dette i henhold til arveloven § 28 c, kun for følgende eiendeler:

– felles bolig og innbo,

– bil og fritidseiendom med innbo som tjente til felles bruk for samboerne.

Ønsker gjenlevende å overta også andre eiendeler i uskifte, må dette følge av avdødes testament og/eller etter samtykke fra de berørte arvingene.

 Avslutning:

Selv om samboere har fått en lovmessig arverett og en viss mulighet til å overta eiendeler i uskifte, er de arverettslig betraktelig svakere stilt enn ektefeller. Dersom samboere ønsker å tilgodese/sikre hverandre ut over det som følger av arveloven, må dette gjøres ved testamente.

Harald O. Sletner

Forfatter Harald O. Sletner

Flere innlegg av Harald O. Sletner