Må min partner og jeg være enige før jeg kan ta ut separasjon?
- Nei, hver av partene kan når som helst kreve separasjon, uten samtykke fra den andre.
Hvordan blir vi separert?
- Begjæring om separasjon sendes til fylkesmannen i det fylket dere bor. Separasjonen gjelder fra tidspunktet det er begjært separasjon. Virkningen av separasjonen inntrer den dagen fylkesmannen innvilger søknaden om separasjon.
Må vi til mekling før vi kan ta ut separasjon?
- Hvis dere har felles barn under 16 år, må dere til mekling ved familievernkontoret eller annen autorisert mekler. Ved søknaden om separasjon/skilsmisse må det legges ved meklingsattest.
Hvor foregår meklingen?
- Mekling foregår ved ditt lokale familievernkontor. Mekling ved familievernkontoret er gratis, men det kan ofte være noe ventetid for å få time. Du finner en oversikt over familievernkontorene på denne siden. Meklingen kan også gjennomføres privat ved en godkjent megler. Prisen vil avhenge av den enkelte aktør.
Må vi søke om skilsmisse når vi har tatt ut separasjon?
- Hvis dere ikke søker om skilsmisse, vil dere forbli registrert som separert. Separasjonen må være gyldig i minimum 1 år før det kan søkes om skilsmisse. Søknaden sendes til fylkesmannen på samme måte som begjæringen om separasjon.
Er det mulig å forkorte separasjonstiden hvis begge samtykker?
- Utgangspunktet er at man må være separert i 1 år – dette gjelder også selv om begge ønsker å avslutte ekteskapet umiddelbart. Det gjøres ikke unntak fordi en ektefelle har vært utro, stjålet fra den andre eller på annen måte forårsaket mistillit el.l.
Ved tilfelle av grove overgrep eller annen skremmende atferd overfor ektefellen eller deres barn, kan det gjøres unntak.
Kan jeg inngå nytt ekteskap mens jeg er separert?
- For å inngå nytt ekteskap må partene være skilt. Ekteskapet består helt frem til det er innvilget skilsmisse. Du kan med andre ord tidligst inngå nytt ekteskap ett år etter at separasjonen ble innvilget.
Hvilken praktisk virkning har det for meg å være separert?
- Det viktigste med separasjonen er muligheten til å kreve skilsmisse etter ett år, rett til å kreve deling av boet, og bortfall av rådighetsinnskrenkninger i særeie. Ektefelles rett til arv og uskiftet bo faller også bort.
Det kan også være nyttig å merke seg at tidspunktet for separasjon er det som i utgangspunktet utgjør «skjæringstidspunktet». Det er med andre ord verdiene på dette tidspunktet som omfattes av et skifteoppgjør.
Hvordan og når skal våre eiendeler og midler deles?
- Hver av ektefellene kan kreve deling av boet når søknad om separasjon er godkjent. Det finnes også andre forhold som medfører at deling kan foretas, men disse er mindre praktiske og må vurderes konkret i det enkelte tilfelle.
Ektefellene står i utgangspunktet fritt til å avtale hvordan de vil fordele verdiene seg imellom. Dersom man ikke blir enige regulerer imidlertid ekteskapslovens regler fordelingen. Hovedregelen er at ektefellenes samlede formue skal deles likt. Til dette kommer unntaket om skjevdeling, samt det faktum at særeiemidler ikke omfattes av «partenes samlede formue». Skiftereglene er kompliserte, og det anbefales derfor å ta kontakt med advokat for nærmere råd og veiledning i slik sammenheng.
Kan jeg kreve å overta boligen?
- Partene har i utgangspunktet full avtalefrihet, og de kan derfor fritt bestemme hvem som skal overta boligen eller om den skal selges. En part kan ha rett til å overta boligen dersom det foreligger «særlige grunner». Særlige grunner kan eksempelvis være at barna blir boende hos den ene, eller at en av ektefellene har spesiell tilknytning til boligen. Det kan også være andre forhold som gjør det særlig vanskelig eller belastende for en part å flytte fra boligen. Dette må eventuelt vurderes konkret.
Kan min ektefelle kreve å bli boende i boligen?
- Ja, begge parter som er medeier av boligen kan bli boende inntil skifteoppgjøret er gjennomført. Motsatt kan ingen av partene kreve at den andre skal flytte ut. Partene har heller ikke anledning til å skifte lås el. uten den andres samtykke.
Hvordan fastsetter vi boligens verdi?
- Partene står fritt til å avtale en verdi på boligen. Erfaringsmessig er det imidlertid ofte vanskelig for partene å bli enige om slik verdifastsettelse. Hvis fastsettelse av boligens verdi ikke er regulert i avtale eller ektepakt, anbefaler vi at ektefellene blir enige om en megler som fastsetter verdien, eller at ektefellene innhenter hver sin verdivurdering, og man møtes på midten mellom disse to vurderingene. Det kan være fornuftig å avtale hvilken fremgangsmåte som skal benyttes så fort som mulig. Det kan også være fornuftig at begge partene er til stede under meglers befaring, slik at begge har kjennskap til hvordan denne ble gjennomført og hvilken informasjon megler var kjent med.
Vi klarer ikke å bli enige om skifteoppgjøret, hva gjør vi?
- Hvis dere ikke klarer å bli enige om fordelingen, er alternativet at en av dere tar ut begjæring om offentlig skifte eller søksmål. Offentlig skifte betyr at skifteoppgjøret behandles i tingretten av en bobestyrer. Både offentlig skifte og søksmål er kostbare og tidkrevende prosesser, og det anbefales derfor at dere først forsøker å komme til enighet utenomrettslig, eventuelt med bistand av advokater.
Jeg er flyttet ut av boligen, kan jeg kreve husleie fra min ektefelle som bor i boligen?
- Den av ektefellene som flytter ut, kan kreve husleie fra den som blir boende, i tråd med sin eierandel. Leien beregnes ut ifra markedspris, og løper fra det tidspunktet kravet fremsettes. Det gis altså ikke tilbakevirkende kraft hvis en ektefelle senere fremmer krav om husleie.