Dement ved opprettelsen av testament
Arveloven oppstiller krav til testators (den som har opprettet testamentet) testasjonsevne. Dersom testator ikke har oppfylte lovens krav til testasjonsevne ved opprettelsen kan det medføre at testamentet blir ansett for å være ugyldig og skal settes til side.
Det mest hyppige anførte grunnlaget for ugyldighetspåstander har vært demens og det finnes mye rettspraksis om dette temaet.
Vilkårene for ugyldighet
Arveloven (2019) § 41 omhandler testasjonsevne. Det følger av bestemmelsens annet ledd følgende:
« En testamentarisk disposisjon er ugyldig hvis testator på grunn av sinnslidelse, demens, rus eller annen psykisk funksjonsnedsettelse på testasjonstidspunktet ikke hadde evne til å forstå eller vurdere disposisjonen.»
Bestemmelsen viderefører i hovedsak innholdet i § 62 i gammel arvelov, slik at eldre praksis er relevant.
Bestemmelsen oppstiller to vilkår for at den testamentariske disposisjonen skal være ugyldig. I relasjon til temaet demens, må således testator ha vært dement, og for det andre må demenstilstanden ha hatt den virkningen at testator ikke hadde evne til å forstå eller vurdere testasjonsdisposisjonen som ble foretatt.
De følger direkte av bestemmelsen at en demensdiagnose i seg selv ikke er avgjørende for testasjonshabiliteten. Det avgjørende er hvordan demensen har kommet til uttrykk, og i hvilken fase av utviklingen testator befant seg da testamentet ble skrevet.
Sentrale momenter og bevis ved vurderingen
Ved vurderingen vil det være sentralt å se på blant annet medisinsk dokumentasjon som pasientjournaler, utredninger mv. Ved aldersdemens foreligger det ved mange tilfeller MMS-tester. MMS er en forkortelse for Mini Mental Status. Dette er et 30-poengs spørreskjema som brukes for å teste kognisjon. Den er allment brukt innenfor medisin for undersøkelse av om det foreligger demens. MMS er ikke i seg selv tilstrekkelig til å diagnostisere aldersdemens, men er ment som et ledd i en diagnostisk utredning. Av en instruksjon til MMS fremgår at for personer over 75 år vil et testresultat på 0-23 poeng vanligvis være et uttrykk for kognitiv svikt – og da slik at 0-11 poeng tyder på en alvorlig svikt, 12-17 på moderat svikt, 18-23 poeng på mild svikt. MMS-score er ikke i seg selv avgjørende ved vurderingen, men vil ofte være sentral.
I tillegg til medisinsk dokumentasjon vil sakkyndige erklæringer, uttalelser fra helsepersonell som har sett vedkommende ofte, uttalelse fra advokaten som har opprettet testamentet og dennes observasjoner, uttalelser fra andre som kjenner og har sett testator, innholdet i testamentet samt hvem som har tatt initiativ til å opprette testamentet, vitneforklaringer om testators faktiske fungering, være sentralt.
Dersom retten først kommer til at testasjonsevnen ikke er i samsvar med de lovbestemte krav, vil en eventuell ugyldighet normalt ramme hele testamentet. Delvis ugyldighet er imidlertid en fullt mulig løsning hvis man kan gå ut fra at visse disposisjoner ikke har vært påvirket av tilstanden.