Vi opplever stadig å få saker hvor en eller flere arvinger er av den oppfatning at testator var såpass svekket da vedkommende opprettet et testament, at dets innhold ikke er i samsvar med hva testator ellers ville ha ført opp som sin siste vilje og at testamentet av den grunn må være ugyldig.

Testament opprettet ved aldersdemens

I arveloven er det et eget kapittel om ugyldige testamentariske disposisjoner, hvorav en av bestemmelsene omhandler testators testasjonsevne.

Arvelova § 62 lyder som følger:

«Ein testamentarisk disposisjon er ugyldig når testator var sinnsjuk eller i høg grad hemma i sjeleleg utvikling eller i høg grad sjeleleg svekt då testamentet vart gjort, med mindre det er usannsynleg at sinnsstoda hans har hatt innverknad på innhaldet i disposisjonen.»

Bestemmelsen dekker følgende tilstander:

1) Den medisinske sinnssykdom.

2) Personer som alltid har hatt åndsevner under et visst lavmål – dvs. i høy grad hemmet i sjelelig utvikling.

3) Personer hvis åndsevner har sunket under et bestemt lavmål – dvs. de er «i høy grad sjelelig svekket». Det vanlige her er alderdomssløvhet.

4) Den forbigående mentale svekkelse som f.eks. kan skyldes rus.

Det er således alternativet «i høg grad sjeleleg svekt» som vil være aktuelt ved aldersdemens.

Det er på det rene at demens er en tilstand som kan falle inn under begrepet «i høg grad sjeleleg svekt». Samtidig er det klart at en demensdiagnose ikke i seg selv er avgjørende for testasjonshabiliteten. Det avgjørende er hvordan demensen har kommet til uttrykk, og i hvilken fase av utviklingen testator befant seg da testamentet ble skrevet. Ordlyden i bestemmelsen og høyesterettspraksis viser at det kreves en kvalifisert grad av sjelelig svekkelse for å underkjenne et ellers gyldig testament. I henhold til forarbeidene og rettspraksis vil et sentralt element ved vurderingen av om testator var «i høg grad sjeleleg svekt» være om vedkommende evnet å se de valgmulighetene vedkommende sto overfor og å veie alternativene mot hverandre. Testators vurderingsevne da testamentet ble opprettet er således helt sentral.

At testator var «i høg grad sjeleleg svekt» på testasjonstidspunktet er ikke alene avgjørende for gyldigheten av testamentet. Det følger av ordlyden i arveloven § 62 at det i tillegg må være usannsynlig at sinnstilstanden har påvirket innholdet i testamentet. Dersom det fremstår som usannsynlig at den sjelelige svekkelsen har innvirket på testamentets innhold, vil testamentet således være gyldig, til tross for svekkelsen.

Det er følgelig to vurderinger som må foretas med tanke på om hele eller deler av et testament er ugyldig som følge av aldersdemens: For det første om testator var «i høg grad sjeleleg svekt» og for det andre om sinnstilstanden har virket inn på testamentets innhold.

Det må foretas en konkret vurdering i hver enkelt sak mht ovennevnte vurderingstemaer. Ved vurderingen vil det være sentralt å se på blant annet medisinsk dokumentasjon som pasientjournaler, utredninger mv. Ved aldersdemens foreligger det ved mange tilfeller MMS-tester. MMS er en forkortelse for Mini Mental Status. Dette er et 30-poengs spørreskjema som brukes for å teste kognisjon. Den er allment brukt innenfor medisin for undersøkelse av om det foreligger demens.  MMS er ikke i seg selv tilstrekkelig til å diagnostisere aldersdemens, men er ment som et ledd i en diagnostisk utredning. Av en instruksjon til MMS fremgår at for personer over 75 år vil et testresultat på 0-23 poeng vanligvis være et uttrykk for kognitiv svikt – og da slik at 0-11 poeng tyder på en alvorlig svikt, 12-17 på moderat svikt, 18-23 poeng på mild svikt. MMS-score er ikke i seg selv avgjørende ved vurderingen, men vil ofte være sentral.

I tillegg til medisinsk dokumentasjon vil sakkyndige erklæringer, uttalelser fra helsepersonell som har sett vedkommende ofte, uttalelse fra advokaten som har opprettet testamentet og dennes observasjoner, uttalelser fra andre som kjenner og har sett testator, innholdet i testamentet samt hvem som har tatt initiativ til å opprette testamentet, være sentralt.

Dersom retten først kommer til at testasjonsevnen ikke er i samsvar med de lovbestemte krav, vil en eventuell ugyldighet normalt ramme hele testamentet. Delvis ugyldighet er imidlertid en fullt mulig løsning hvis man kan gå ut fra at visse disposisjoner ikke har vært påvirket av tilstanden.

Hanne-Marie With Solvang

Forfatter Hanne-Marie With Solvang

Senioradvokat E-post: solvang@dalan.no Telefon: 995 94 707

Flere artikler av Hanne-Marie With Solvang