I sommer la Regjeringen frem forslag til ny arvelov. Lovforslaget skal nå behandles av Stortinget. Når en ny lov om arv og dødsboskifte er vedtatt av Stortinget skal det fastsettes et ikrafttredelsestidspunkt. Det er for tidlig å si når dette blir ennå. Under følger noen av de mest sentrale endringene som er foreslått:

  • Lovforslaget inneholder regler om både arv og om skifte av dødsbo, og erstatter således både arveloven og skiftelovens regler om dødsboskifte. Skiftelovens regler om skifte av felleseie ved samlivsbrudd foreslås plassert i et nytt kapittel i ekteskapsloven.
  • Rent språklig er arveloven forenklet og språkbruken modernisert. Begreper som «legatar» og «loddeier» er erstattet med «arving».
  • Pliktdelsarven (for nærmere redegjørelse av hva dette er, se vår artikkel her) øker fra kr 1 000 000 til 25 ganger grunnbeløpet, dvs for tiden (96 883 x 25) kr 2 422 075.
  • Den særlige beløpsbegrensningen i gjeldende lov på kr 200 000 for fjernere livsarving enn barn er ikke videreført i lovforslaget.
  • Testator kan nå i større utstrekning enn tidligere testamentere over eiendeler som griper inn i pliktdelsarven, under forutsetning av at arvingen betaler overskytende beløp til boet.
  • For ektefeller er rettstilstanden tilnærmet lik som tidligere, men en ektefelle i uskifte kan imidlertid etter ny arvelov gi bort fast eiendom til underpris. Tidligere var det et absolutt forbud mot gavesalg av fast eiendom, nå ligger begrensningen kun i at gaven ikke skal stå i misforhold til boets størrelse.

Intensjonen med forslaget er at loven skal være tilpasset dagens familiemønstre samt oppfatninger av hva som er rettferdig fordeling av arven. Gjennomgående i forslaget er at gjeldende arveregler i hovedsak videreføres.

Hanne-Marie With Solvang

Forfatter Hanne-Marie With Solvang

Flere innlegg av Hanne-Marie With Solvang