Økonomisk oppgjør mellom samboere etter endt samboerskap

Mange av oss velger samlivsform utenom ekteskap. Både etablering og oppløsning av samboerskap skjer da uformelt.

I denne artikkelen redegjør vi kort for de hovedtrekk som gjelder for det økonomiske oppgjøret ved opphør av samboerskap. Dette er et mindre tilgjengelig rettsfelt, idet det ikke er lovregulert. Samtidig er det svært praktisk. Artikkelen er dels basert på våre erfaringer fra slike saker.

Innledning

Samboerskapet etableres uformelt. I motsetning til det som gjelder for ekteskapet, stifter samboere ingen felles formuesordning – det opprettes mao. intet felleseie. Ved opphør av samboerskapet foreligger det dermed heller ikke noe felleseie som må bringes til opphør og deles.

Utgangspunktet er at hver av samboerne overtar sine eiendeler og beholder ansvaret for sin gjeld etter endt samboerskap. Oppsummert sier vi gjerne at det etter endt samboerskap foretas et økonomisk oppgjør etter eiendomsgrensene.

Samboere kan bli sameiere i gjenstander de erverver sammen under samboerskapet. Dette vil i første rekke være felles bolig, men kan også være hytte, bil, båt osv. De kan kanskje også stifte et selskap sammen. Samboere omfattes av de særskilte stiftelsesreglene som gjelder mellom ektefeller.

Det er også slik at det foreligger overtakelsesregler etter hustandsfellesskapsloven som i bestemte tilfeller kan gi grunnlag for å overta felles bolig, uavhengig av eierskap. En samboer kan også etter omstendighetene tilkjennes et vederlagskrav ut fra alminnelige berikelses- og restitusjonsprinsipper.

Stiftelse av eiendomsrett under samboerskapet

Eierforholdet, inkludert om en eiendel er eneeie eller i sameie, bestemmes ut fra vanlige formuerettslige prinsipper. I første rekke stiftes sameie gjennom avtale, men det suppleres også av de særegne stiftelsesreglene for sameie som er utviklet i rettspraksis for samboerforhold og ekteskap.

Dersom en samboer på indirekte vis har bidratt til ervervet, for eksempel gjennom stell og pass av felles barn eller betaling av forbruksutgifter, kan dette indirekte bidraget etter omstendighetene gi grunnlag for medeiendomsrett – altså en eierbrøk i felles bolig.

Det er de reelle eierforholdene som er avgjørende for eiendomsretten – ikke hvem som er registrert som eier i grunnboken eller i andre registre. De formelle eierforholdene, for eksempel tinglysningen, kan imidlertid kaste lys på hva samboerne har avtalt om eierforholdet. En samboeravtale vil kaste lys på det samme. Eventuell ulikhet som måtte oppstå gjennom samboeravtalen, må trolig i første rekke kompenseres gjennom et vederlagskrav, se under.

For eiendeler som er ervervet i fellesskap, vil andelsfastsettelsen i utgangspunktet bero på hver av partenes bidrag til ervervet. Dersom det ikke er grunnlag for anta annet, vil det som regel legges til grunn en lik eierbrøk, jf. sameieloven § 2 først ledd. Dersom en samboer alene har eid boligen, vil den andre samboeren etter omstendighetene kunne ha kjøpt seg inn med en andel i boligen, for eksempel gjennom betalinger i forbindelse med en utbyggingsprosess. Hvorvidt det er grunnlag for det, må vurderes konkret ut fra hva partene har avtalt.

Berikelseskrav (vederlagskrav)

Det er lagt til grunn i rettspraksis at en samboer kan ha krav på vederlag for direkte og indirekte bidrag i felles bolig. Høyesterett utalte i Rt. 1984 s. 497 at;

«… ved oppløsning av samboerforhold [må det] være rom for vederlagskrav basert på alminnelige berikelses- og restitusjonsprinsipper.»

Dommen og etterfølgende rettspraksis slår fast at bidragsytende samboer må ha skapt en økonomisk fordel samt at et vederlagskrav må være rimelig etter forholdene.

I økonomisk fordel siktes det i første rekke til investeringer på mottakers hånd. I slike tilfeller utgjør den økonomiske fordelen den formuesøkningen som kan tilskrives den andre samboeren. I økonomisk fordel ligger også besparelser.

I stell- og pass dommen (Rt. 2000 s. 1089) fikk for eksempel pleiegivende samboer tilkjent et vederlagskrav overfor pleietrengende samboer, ettersom hun hadde tilført «daglig omsorg, stell og pleie som gikk lenger enn det som hører med til samboerforholdet».

Utgangspunktet er følgelig at det etter omstendighetene kan tilkjennes vederlag dersom en samboer har skapt en økonomisk fordel hvor det også, alle forhold tatt i betraktning, er rimelig etter forholdene. Størrelsen på vederlag vil fastsettes skjønnsmessig, hvor den økonomiske fordelen eller besparelsen vil gi en pekepinn.

Fordeling av eiendeler i sameie

Samboeres rettsstilling som sameiere i en eiendel reguleres av sameieloven. Utgangspunktet etter sameieloven er at hver av partene i utgangspunktet kan bringe sameiet til opphør gjennom oppløsning (tvangssalg). De nærmere vilkårene for dette følger av sameieloven § 15.  Ved tvangssalg vil salget administreres av retten, det vil oppnevnes en medhjelper, og aksept av bud og fordeling av salgssum avgjøres av retten ved kjennelse. Prosessen er tidkrevende og ofte ikke tilrådelig. Hver av partene har videre forkjøpsrett etter sameieloven § 11, og har gjennom dette rett til å tre inn i høyeste bud.

En samboer kan ha en særskilt overtakelsesrett for felles bolig eller felles innbo, enten fordi partene har avtalt dette i en samboeravtale eller fordi slik overtakelsesrett følger av husstandsfellesskapsloven. Terskelen for overtakelsesrett etter hustandsfellesskapsloven er høy. Det kreves etter § 3 at sterke grunner taler for det. Ved overtakelse etter hustandsfellesskapsloven utløses den andre til markedspris, eventuelt fastsatt ved skiftetakst, se hustandsfellesskapsloven § 3 siste ledd med videre henvisninger.

Gjennomføring av det økonomiske oppgjøret

Ved det økonomiske oppgjøret må samboerne i første rekke avklare eierforholdene seg imellom, herunder eierbrøk for eventuelle eiendeler i sameiet. Det må videre avklares om et oppgjør i samsvar med eierforholdene må korrigeres gjennom et vederlagskrav. Til slutt må det avklares om eiendeler eid sammen skal selges eller om de skal overtas av én av samboerne. Ved det siste er det naturlig at det innhentes en takst eller verdivurdering.

Det er naturlig at det økonomiske oppgjøret nedfelles i en skriftlig avtale / skifteavtale (Les mer om dette her). Dette begrenser risikoen for usikkerhet knyttet til hva som er avtalt, og det begrenser muligheten for rettslig tvist. Det skal for eksempel en del til før slik avtaler tilsidesettes.

Eventuell uenighet og tvist mellom samboere må avgjøres ved ordinære søksmål. Samboere kan ikke, i motsetning til ektefeller med felleseie, begjære offentlig skifte.

 

Svein Steinfeld Jervell

Forfatter Svein Steinfeld Jervell

Flere innlegg av Svein Steinfeld Jervell