Om ektefellers avtaler om skilsmisseoppgjøret

Under skilsmisseoppgjøret må ektefellene avgjøre delingen av verdier og eiendeler. Som regel skjer dette ved at ektefellene kommer til enighet om dette. Denne artikkelen omhandler hvordan avtaler om skifteoppgjøret blir til, den rettslige betydningen av disse avtalene, og hva som skal til for å tilsidesette disse avtalene.

Om skifteavtaler

Det følger av ekteskapsloven § 65 at ektefellene har full avtalefrihet om skilsmisseoppgjøret. I motsetning til det som gjelder for forhåndsavtaler, der det kreves ektepakts form, er det ingen formkrav for de avtalene ektefellene inngår i forbindelse med et forestående samlivsbrudd eller en skilsmissesituasjon.

Årsaken er at de fleste av oss avtaler fordelingen under skilsmisseoppgjør og samlivsbrudd formløst og muntlig, altså uten at den inngåtte avtalen nedfelles skriftlig. En av ektefellene kjøpes for eksempel ut av den andre ektefellen som blir boende. Det er dette lovgiver har tatt høyde for ved at det verken er krav til skriftlighet eller formkrav for avtaler som inngås i forbindelse med et ekteskapsbrudd.

Skifteavtalen er bindende

Har ektefellene først inngått en skifteavtale, vil avtalen være juridisk bindende for partene. Den vil da erstatte de rettighetene en ektefelle har under skilsmisseoppgjøret. Partene vil kunne kreve oppgjør i samsvar med avtalen, og de kan om nødvendig få dom for det samt få dommen fullbyrdet.

Av den grunn er det svært viktig at ektefellene er klar over hvordan verdiene skal fordeles etter ekteskapsloven, slik at det ikke oppstår stor ulikhet mellom det som ektefellene avtaler og det som ellers følger av loven. Dette er noe av bakgrunnen for at flere kontakter advokat for å få utformet slike avtaler.

Adgangen til å sette skifteavtaler til side

Det følger av ekteskapsloven § 65 første ledd annet punktum at en avtale helt eller delvis kan settes ut av kraft hvis den vil virke urimelig overfor en av partene. I stedet for å sette avtalen ut av kraft, kan en domstol bestemme at ektefellen som blir urimelig dårlig stilt, tilkjennes et beløp fra den andre ektefellen. Dette beløpet omtales som et vederlagskrav.

Det er altså slik at en ektefelle som kommer spesielt dårlig ut, har en viss adgang til å få avtalen tilsidesatt (helt eller delvis) eller få tilkjent et beløp. Høyesterett har til dette uttalt at «urimelig» er et ganske strengt kriterium. Det skal dermed en del til før slike avtaler tilsidesettes. Hvorvidt det er grunnlag for tilsidesettelse avgjøres ut fra en konkret vurdering ut fra:

  • Avtalens innhold (hvor urimelig er den?),
  • Forhold rundt avtalens inngåelse (var begge klar over avtalen som ble inngått? Ble det innhentet juridisk bistand?)
  • Partenes stilling (hadde den ene bedre forutsetninger for å forstå hva som ble avtalt enn den andre?)
  • Senere inntrådte forhold (knyttet avtalens innhold seg til en bestemt situasjon, som senere har endret seg i vesentlig grad?) samt
  • Andre omstendigheter for øvrig.

Den som krever tilsidesettelse må anlegge et søksmål for å få skifteavtalen tilsidesatt. Dette gjør at slike prosesser gjerne krever juridisk bistand, herunder at det en advokat engasjeres. Det følger av ekteskapsloven § 65 annet ledd. Det er videre slik at søksmålet må være reist senest tre år etter at avtalen ble inngått.

Familierett-advokat familierett-familierettsadvokat-arv-arverett-testament-arveloven-barnefordeling-foreldretvister-samværsrett-foreldreansvar-barnevern-søknad om skilsmisse-skilsmisse søknad-søknad om skilsmisse

Fem tips

Avslutningsvis har vi fem tips i forbindelse med skifteavtaler.

1. Sett dere inn i reglene om skilsmisseoppgjøret i ekteskapsloven før dere avtaler fordelingen under skilsmisseoppgjøret.

Ofte er det slik at verdiene skal fordeles med en halvpart på hver. Samtidig kan det være at enkelte verdier og midler ikke skal deles med den andre, f.eks. fordi de er unntatt som skjevdelingsmidler (arv eller gave) eller som særeiemidler. Dette gjør at mange engasjerer felles advokat eller egen advokat, slik at en får vurdert hvordan avtalen stiller seg opp mot de rettighetene partene har etter ekteskapsloven.

2. Utform skriftlig avtale – det hjelper et godt stykke på veien

Skifteavtaler kan inngås formløst og muntlig. Mange skilsmisseoppgjør skjer også på den måten, uten at dette medfører noen problemer. Det er likevel slik at muntlige avtaler kan skape uklarheter i hva som faktisk ble avtalt. Dette kan skape grobunn for usikkerhet, tvister og i siste instans rettslige prosesser. Risikoen for slike prosesser vil begrense seg dersom det er klart nok hva som i hvert fall ble avtalt mellom ektefellene. En skriftlig avtale hjelper da et godt stykke på veien.

3. La det være vitner til avtalen og få vitnene til å sette seg inn i det som er avtalt

En del tvister som oppstår i forlengelse av skifteavtaler, angår spørsmålet om den ene parten har forstått eller ikke forstått konsekvensene av skifteavtalen. Det vil hjelpe et stykke på vei å la avtalens signering bevitnes av to vitner som kjenner begge parter og la vitnene sette seg inn i det partene nå avtaler. Dette vil bidra til å underbygge at begge parter går inn i avtalen med åpne øyne, og det hever terskelen for tilsidesettelse. Selv om det ikke er et gyldighetskrav å ha vitner, vil det likevel kunne være tilrådelig å la skifteavtalen bevitnes.

4. Lag en skifteskisse ved siden av avtalen

Et av de mest sentrale punktene i skilsmisseprosessen er hvordan verdiene og eiendelene skal fordeles. Ofte utformes det skifteskisser, som angir verdiene av de ulike eiendelene, og hvordan disse eiendelene fordeles. En skifteskisse vil bringe klarhet i hva partene mener at de ulike gjenstandene er verdt. Dette begrenser risikoen for misforståelser og for eventuelt juridisk etterspill.

5. Engasjerer advokat i utformingen av avtalen

Erfaringsmessig oppstår mange tvister når det ikke er engasjert advokat i forbindelse med utformingen av skifteavtalen. Det kan da oppstå unødvendig usikkerhet, og dermed også tvist, om hva som faktisk har blitt avtalt.

Å engasjere en advokat vil kunne heve presisjonsnivået i avtalen. Videre vil advokaten gjerne gjøre noen vurderinger omkring hvordan verdiene og eiendelene skal fordeles etter loven. Dette gjør at partene får bedre klarhet i hva de nå avtaler. Risikoen for juridisk etterspill vil da også begrense seg. Det er også mer kostnadseffektivt enn dersom det må innhentes advokatbistand i en tvist, som ellers kunne vært unngått.

Svein Steinfeld Jervell

Forfatter Svein Steinfeld Jervell

Partner / Advokat E-post: jervell@dalan.no Telefon: 414 78 644

Flere artikler av Svein Steinfeld Jervell