Arveloven har regler som bestemmer hvordan arv skal fordeles dersom det ikke er opprettet testament. Reglene kan også supplere et testament. Etter arveloven fordeles arv basert på ulike arveklasser. Arven vil alltid bli fordelt til den nærmeste klassen. Dersom ikke avdøde har arvtaker i noen av arvelassene eller et testament som utpeker arvtakere, går arven til frivillig virksomhet til fordel for barn og unge.

Dersom det er opprettet et testament for deler av arven til avdøde vil arvelovens regler om fordelingen supplere testamentet, ved at det delen av boet som ikke er omfattet av testamentet, blir fordelt etter arverekkefølgen i arveloven.

Arveklassene

Klasse 1: Livsarvinger. Det vil si avdødes barn eller deres barn

Klasse 2: Foreldrene til avdøde og avdødes søsken

Klasse 3: Besteforeldrene til avdøde og deres barn (tanter og onkler)

Hva med arv til ektefeller?

Dersom avdøde var gift har gjenlevende ektefelle rett til arv etter loven som har prioritet fremfor øvrige arvinger. Ektefeller har krav på ¼ i minstearv dersom avdøde hadde barn som er i live. Dersom avdøde ikke hadde barn, men foreldre eller søsken i live gjenlevende ektefelle krav på ½ part av det avdøde etterlater seg i minstearv. For mer informasjon se Ektefellers minstearv.

Før det kan fordeles noen arv fra en som var gift må det foretas et skifte med gjenlevende ektefelle. Som utgangspunkt har gjenlevende rett på halvparten av det avdøde etterlater seg før noen arv fra avdøde kan fordeles.

Maria Cabrera Stråtveit

Forfatter Maria Cabrera Stråtveit

Flere innlegg av Maria Cabrera Stråtveit