I de tilfellene hvor avdøde etterlater seg barn har barna rett til en viss minstearv, som arverettslig kalles pliktdelsarv. Hvor mye pliktdelsarven utgjør avhenger av avdødes sivile status, hvor mange barn avdøde etterlot seg og om avdøde etterlot seg testament. Utgangspunktet er at barna arver 2/3 av formuen etter avdøde.
I denne artikkelen vil vi informere om
- Hva er pliktdelsarv
- Begrensinger av pliktdelsarven
- Pliktdelsregler og testament
- Pliktdelsarv og ektefellers minstearv
- Hvordan beregne pliktdelsarv
- Hva kan vi bistå med
Hva er pliktdelsarv
Barns rett til å arve 2/3 av sin far og mors samlede formue følger av arveloven § 50.
Pliktdelsarven er forbeholdt avdødes barn, det vil si livsarvingene. Dette omfatter også arvelaters adopterte barn. Dersom en livsarving har egne barn, men er falt fra selv går arven videre til livsarvingens barn. Dersom det ikke er noen livsarvinger eller livsarvingers barn (barnebarn) vil det ikke fordeles noen pliktdelsarv, men arven går til øvrige arvinger etter loven. Les mer her om arv etter loven.
Et foreldrepar må gi 2/3 av arven til sine barn. Har de eksempelvis 2 barn må de gi 1/3 til hver av barna. Den siste 1/3 av sin formue, kan foreldrene fritt bestemme hvordan skal fordeles. Det medfører at foreldre eksempelvis kan bestemme at et barn skal få 2/3, det vil si 1/3 i pliktdelsarv + 1/3 fra den frie tredjedel. Foreldrene kan også testamentere den frie tredjedelen til noen andre eller hverandre.
Reglene om pliktdelsarven medfører at den som etterlater seg arv og som har barn eller barnebarn, som utgangspunkt bare kan testamentere fritt over 1/3 av sin formue.
Begrense pliktdelsarven
Retten til pliktdelsarv etter arveloven er aldri større en enn 15G, femten ganger folketrygden grunnbeløp. Les mer om hva folketrygdens grunnbeløp her. Dette innebærer at arvelater ved testament kan bestemme at pliktdelsarven ikke skal utgjøre mer enn 15G på arvetidspunktet.
På denne måten kan man bestemme at barna likevel ikke skal arve mer enn 15G folketrygdens grunnbeløp når arven faller. I første halvdel av 2022 utgjør 15G omtrent 1,5 millioner.
Pliktdelsregler og testament
Arvelater kan ikke testamentere seg bort ifra pliktdelsreglene. Et testament vil ikke stå seg dersom pliktdelsreglene ikke respekteres i testamentet og pliktdelsarven går derfor foran et testament. Dersom et testament medfører at en livsarving ikke får 2/3 av formuen som er under 15G, vil testamentet dermed ikke være gyldig.
Dersom avdødes formue er av en slik størrelse at livsarvingens arv utgjør mer enn 15G kan det som overstiger 15G fritt testamenters over.
I testament kan det også fastsettes hva slags eiendeler pliktdelen skal utgjøre. Les mer her om testament og pliktdelsarv.
Pliktdelsarv og ektefellers minstearv
Ektefellers minstearv har prioritet foran pliktdelsarven. Ektefellen har rett til ¼ av formuen, eller minimum 4x G på dødstidspunktet. Dersom avdøde etterlater seg mindre formue kan dette medføre at pliktdelsarven reduseres eller bortfaller helt. Les mer her om ektefellers rett til arv
Hvordan beregne pliktdelsarv
Pliktdelsarvens størrelse avhenger av størrelsen på dødsboet, antall barn og av om den begrenses.
Eksempel 1: Ingen begrensning i pliktdelsarven
Arvelater etterlater seg 2 barn og formue på 8 millioner
2/3 av 8 millioner – NOK 5 333 333
1/3 barn 1 – NOK 2 666 667
1/3 barn 2 – NOK 2 666 667
1/3 kan fordeles fritt – NOK 2 666 667
Eksempel 2: Pliktdelsarven er begrenset til 15G
Arvelater etterlater seg 2 barn og formue på 8 millioner og testament hvor barnas arv er begrenset til 15G i 2021
15 G barn 1 – NOK 1 500 000
15 G barn 2 – NOK 1 500 000
Resterende som kan fordeles fritt – NOK 5 000 000
Ta gjerne kontakt med oss for
- Svar på dine spørsmål rundt pliktdelsarv
- Beregne pliktdelsarv i din situasjon
- Rådgivning og opprettelse av testament
- Tolkning av testament
- Fordeling av arv og pliktdelsarv
- Juridisk rådgivning og representasjon knyttet til din sak
Join the discussion One Comment