Det kan gjerne oppstå ulike rettslige spørsmål når næringsvirksomhet skal overføres fra en generasjon til den neste. Senior vil ofte måtte ta stilling når og hvordan overføringen skal finne sted og til hvem. Skal overføringen f.eks. skje mens senior lever eller skal dette først gjøres etter at senior har falt fra? Skal bare et av barna overta næringsvirksomheten, skal flere overta, skal virksomheten deles osv?
Næringsvirksomheten vil ofte utgjøre hovedverdien av det senior etterlater seg. Av og til overskygger verdien alt annet. Samtidig er det ofte hensiktsmessig at en av arvingene overtar virksomheten. Det oppstår da spørsmål knyttet til forfordeling av arv mellom arvingene.
1. Hvordan planlegges generasjonsskifte av næringsvirksomhet?
Generasjonsskifte av næringsvirksomhet planlegges ofte over tid. For senior vil målsettingen ofte være at virksomheten og dens kultur videreføres, slik overføringen ikke påvirker bedriften negativt.
Generelt sett betyr dette at det ofte er hensiktsmessig at;
- tiltenkt arvtaker innlemmes i virksomheten, f.eks. som ansatt eller for en mindre aksjepost, før virksomheten overføres.
- det utarbeides godt nok avtaleverk i forkant (vedtekter og aksjonæravtale), spesielt dersom virksomheten skal overtas av flere i fellesskap. I motsatt fall kan det oppstå aksjonærkonflikter i etterkant. Les vår artikkel om aksjonærkonflikter her.
- at øvrige arvinger kompenseres såfremt mulig og at transaksjonen er transparent.
2. Skattemessige implikasjoner –formuesskatt, skattemessig inngangsverdi, bortfalt arveavgift mv.
Tidligere var overføringen avgiftsbelastes gjennom arveavgiftsreglene. Etter at arveavgiftsreglene opphørte i 2014, er situasjonen at generasjonsskiftet i seg selv ikke vil utløse beskatning.
Konsekvensen av opphevelsen er at arving eller gavemottaker overtar arvelaters skatteposisjon, herunder arvelaters inngangsverdi. Det er likevel verdt å merke seg at den tidligere arveavgiften hadde lavere skattesats enn gevinstbeskatningen.
Arveavgiftsreglene gjorde det dermed mulig å oppjustere inngangsverdien til lavere skattebelastning enn de gevinstskatten som må betales ved senere realisasjon.
Overføring har dessuten betydning for formuesposisjonen og dermed også eventuell formuesskatt. Overføres verdier fra senior vil grunnlaget for eventuell formuesskatt minke, og på tilsvarende vis vil verdiene for junior øke slik at det eventuelt påløper formuesskatt. Overføring av verdier kan også ha den konsekvens at junior ikke kvalifiserer for studiestipend, men kun lån fordi verdiene overstiger maksimalgrensen. Dette er også forhold partene bør være oppmerksom på.
Når overføring av næringsvirksomhet skjer i levende live
Senior vil ha andre friheter til å overføre næringsvirksomhet i levende live enn etter at vedkommende har falt fra. Etter seniors bortgang vil arvereglene slå inn, som livsarvingenes rett til pliktdelsarv og ektefellens rett til minstearv. Er det ønskelig at den ene av arvingen skal overta næringsvirksomheten, må det dessuten nedfelles i et testament.
Ulempen med å overføre i levende live er gjerne at senior må gi avkall på eierposisjoner i selskapet. Vedkommende må da også gi fra seg noe av kontrollen av virksomheten.
Jo mer kontroll som bevares, desto mindre realitet vil overdragelsen ha i levende live. I ytterste konsekvens kan overdragelsen settes til side som en ugyldig dødsdisposisjon fordi overdragelsen ikke hadde tilstrekkelige konsekvenser eller realiteter før senior falt fra. For at disposisjonen skal anses som en livsdisposisjon må overdragelsen nemlig ha tilstrekkelige betydning. Senior må følgelig være beredt på å gi avkall på eierposisjoner og innflytelse gjennom overføringen.
Grensegangen mellom ønske om å bevare kontroll samtidig som det skal ha en betydning at virksomheten nå overføres, kan være vanskelig.
Ofte velges en etappevis nedtrapping, der generasjonsskiftet ble gjennomført i flere omganger. Tidligere hadde dette også sammenheng med arveavgiften. Nå kan en drivkraft være kontinuitetshensyn, som at juniors innflytelse økes gradvis. Ønske om at ett av barna etter hvert får kontrollen, kan kombineres med at øvrige arvinger blir passive eiere med rett til utbytte.
Senior kan ofte beholde noe av kontrollen gjennom regulering av styresammensetning i aksjonæravtale, gjennom opprettelse av aksjeklasser (A- og B-klasser) eller i kraft av eventuelt arbeidsforhold som daglig leder. Disse reguleringsmulighetene er berørt i vår artikkel om aksjonærtvister.
Når overføring av næringsvirksomhet skjer etter at senior har falt fra
Dersom senior ønsker å vente med overføring av næringsvirksomheten til vedkommende har falt fra, er det hensiktsmessig å opprette et testament. Dødsdisposisjoner må nedfelles i et testament for å være gyldige. Det vil dermed bare være ved et testament at senior kan gi føringer for generasjonsskiftet. For eksempel kan senior bestemme i sitt testament at en arving skal overta eiendommen, om den skal deles osv. Et slikt testamente vil binde øvrige arvinger, se skifteloven § 61 fjerde ledd. Og i motsatt fall, ved manglende testamente, vil hver av arvingene kunne kreve salg av næringsvirksomheten.
Testamentet kan likevel ikke stride mot livsarvingenes rett til pliktdelsarv eller ektefellens rett til minstearv, jf. arveloven § 50 og arveloven §§ 8 og 9. Det kan i den sammenheng være aktuelt å begrense pliktdelsarven til barna til 15G (ca. kr. 1 600 000 pr. 2022) og til ektefellen til 4G (ca. kr. 425 000 pr. 2022) dersom arvelater etterlater livsarvinger eller 6G (ca. 638 000 pr. 2022 dersom ektefellene ikke etterlater livsarvinger. . Alternativt kan arvingene forhåndssamtykke til pliktdelskrenkende testament.
Senior vil også måtte avklare forholdet til lengstlevende ektefelles mulighet til uskifte. Uskifte innebærer at lengstlevende kan kreve at arven etter senior utsettes til lengstlevende selv har falt fra – arveoppgjøret utsettes. Næringsvirksomheten kan da risikere å havne i en mellomposisjon ettersom arveoppgjøret utsettes. For å begrense retten til uskifte kan det være hensiktsmessig å opprette ektepakt der næringsvirksomheten gjøres til særeie. Uskifte omfatter i utgangspunktet bare eiendeler som ligger i felleseie, se arveloven § 14.
