Om ektefellers avtaler om skilsmisseoppgjøret
Under skilsmisseoppgjøret må ektefellene fordele verdier og eiendeler seg imellom. Dette skjer som regel ved at ektefellene kommer til enighet. Denne avtalen som reflekterer oppnådd enighet omtales gjerne som en skifteavtale.
Denne artikkelen omhandler hvordan skifteavtaler om skilsmisseoppgjøret blir til, den rettslige betydningen av disse avtalene, og hva som skal til for å tilsidesette disse avtalene.
1. Hva er skifteavtaler?
Det følger av ekteskapsloven § 65 at ektefellene har full avtalefrihet om skilsmisseoppgjøret. I motsetning til det som gjelder for andre økonomiske avtaler mellom ektefeller, som krever ektepakts form, gjelder det ingen formkrav for de avtalene ektefellene inngår i forbindelse med et forestående samlivsbrudd eller en skilsmissesituasjon. Det kreves heller ikke at de skriftlige.
Årsaken er at de fleste av oss avtaler fordelingen under skilsmisseoppgjør og samlivsbrudd formløst og muntlig, altså uten at den inngåtte avtalen nedfelles i noen skriftlig avtale. En av ektefellene kjøpes for eksempel ut av den andre ektefellen som blir boende. Det er dette lovgiver har tatt høyde for ved at det verken er krav til skriftlighet eller formkrav for avtaler som inngås i forbindelse med et ekteskapsbrudd.
2. Bør skifteavtalen være skriftlig og bør jeg engasjere advokat?
Selv om skifteavtalen ikke må være skriftlig for at den skal være bindende, anbefales det at den nedfelles skriftlig. Dels vil rydder dette unna usikkerhet om avtale overhode er inngått, dels klargjøres hvilke vilkår som gjelder.
Ofte vil det også være hensiktsmessig å bistås av advokat. Dette er juridisk arbeid som gjerne kan estimeres på forhånd, slik at det kan bes om fastpris eller estimat. Tidsbruken vil også gjerne være begrenset. En advokat kan også veilede i rettsreglene som gjelder, slik at eventuelle uklarheter og usikkerheter kan ryddes av veien.
3. Hva inneholder skifteavtalen?
Skifteavtalen skal regulere fordeling av eiendeler, verdier og gjeld. Naturlige punkter i avtalen vil da være:
- Salg eller overtakelse av felles bolig. Skal boligen selges eller skal den overtas av en av ektefellene? I tilfelle til hvilken pris?
- Eventuell overtakelse av gjeldsansvar for boligen og plikt for den andre til å medvirke til overtakelse
- Angivelse av utløsningssum for den ektefellen som kjøpes ut av den andre, med tidspunkt for utbetaling.
- Fordeling av andre eiendeler, f.eks. bil, innbo og løsøre.
- Eventuell overtakelse og utløsning av den andre ektefellen for andre verdifulle eiendeler som hytte, næringsvirksomhet mv.
- Fordeling av utgifter og inntekter etter skjæringstidspunktet (samlivsbrudd) og frem til overtakelse eller salg. Dette omtales gjerne som «pro & contra»-oppgjøret.
- Eventuelt ektefellebidrag, i tilfelle dette er aktuelt
- Bestemmelse om endelig oppgjør og at partene ikke har ytterligere å kreve av hverandre.
4. Er skifteavtalen bindende?
Har ektefellene først inngått en skifteavtale, vil avtalen være juridisk bindende for partene. Den vil da erstatte de rettighetene en ektefelle har under skilsmisseoppgjøret. Partene vil kunne kreve oppgjør i samsvar med avtalen, og de kan om nødvendig få dom for den og få dommen fullbyrdet.
Av den grunn er det svært viktig at ektefellene er klar over hvordan verdiene skal fordeles etter ekteskapsloven, slik at det ikke oppstår stor ulikhet mellom det som ektefellene avtaler og det som ellers følger av loven. Dette er noe av bakgrunnen for at flere engasjerer advokat for å få utformet slike avtaler.
5. Adgangen til å sette skifteavtaler til side
Det følger av ekteskapsloven § 65 første ledd annet punktum at en skifteavtale helt eller delvis kan settes ut av kraft hvis den vil virke urimelig overfor en av partene. I stedet for å sette avtalen ut av kraft, kan en domstol bestemme at ektefellen som blir urimelig dårlig stilt, tilkjennes et beløp fra den andre ektefellen. Dette beløpet omtales som et vederlagskrav. For mer informasjon les vår artikkel om vederlagskrav.
Det er altså slik at en ektefelle som kommer spesielt dårlig ut, har en viss adgang til å få avtalen tilsidesatt (helt eller delvis) eller få tilkjent et beløp.
Høyesterett har til dette uttalt at «urimelig» er et ganske strengt kriterium. Det skal dermed en del til før slike avtaler tilsidesettes. Hvorvidt det er grunnlag for tilsidesettelse avgjøres ut fra en konkret vurdering ut fra:
- Avtalens innhold (hvor urimelig er den?),
- Forhold rundt avtalens inngåelse (var begge klar over avtalen som ble inngått? Ble det innhentet juridisk bistand?)
- Partenes stilling (hadde den ene bedre forutsetninger for å forstå hva som ble avtalt enn den andre?)
- Senere inntrådte forhold (knyttet avtalens innhold seg til en bestemt situasjon, som senere har endret seg i vesentlig grad?) samt
- Andre omstendigheter for øvrig.
Den som krever tilsidesettelse må anlegge et søksmål for å få skifteavtalen tilsidesatt. Dette gjør at slike prosesser gjerne krever juridisk bistand, herunder at det en advokat engasjeres. Det følger av ekteskapsloven § 65 annet ledd. Det er videre slik at søksmålet må være reist senest tre år etter at avtalen ble inngått.
Fem tips
Avslutningsvis har vi fem tips i forbindelse med skifteavtaler.
1. Sett dere inn i reglene om skilsmisseoppgjøret i ekteskapsloven før dere avtaler fordelingen under skilsmisseoppgjøret.
Ofte er det slik at verdiene skal fordeles med en halvpart på hver. Samtidig kan det være at enkelte verdier og midler ikke skal deles med den andre, f.eks. fordi de er unntatt som skjevdelingsmidler (arv eller gave) eller som særeiemidler. Dette gjør at mange engasjerer felles advokat eller egen advokat, slik at en får vurdert hvordan avtalen stiller seg opp mot de rettighetene partene har etter ekteskapsloven.
2. Utform skriftlig avtale – det hjelper et godt stykke på veien
Skifteavtaler kan inngås formløst og muntlig. Mange skilsmisseoppgjør skjer også på den måten, uten at dette medfører noen problemer. Det er likevel slik at muntlige avtaler kan skape uklarheter i hva som faktisk ble avtalt. Dette kan skape grobunn for usikkerhet, tvister og i siste instans rettslige prosesser. Risikoen for slike prosesser vil begrense seg dersom det er klart nok hva som i hvert fall ble avtalt mellom ektefellene. En skriftlig avtale hjelper da et godt stykke på veien.
3. La det være vitner til avtalen og få vitnene til å sette seg inn i det som er avtalt
En del tvister som oppstår i forlengelse av skifteavtaler, angår spørsmålet om den ene parten har forstått eller ikke forstått konsekvensene av skifteavtalen. Det vil hjelpe et stykke på vei å la avtalens signering bevitnes av to vitner som kjenner begge parter og la vitnene sette seg inn i det partene nå avtaler. Dette vil bidra til å underbygge at begge parter går inn i avtalen med åpne øyne, og det hever terskelen for tilsidesettelse. Selv om det ikke er et gyldighetskrav å ha vitner, vil det likevel kunne være tilrådelig å la skifteavtalen bevitnes.
4. Lag en skifteskisse ved siden av avtalen
Et av de mest sentrale punktene i skilsmisseprosessen er hvordan verdiene og eiendelene skal fordeles. Ofte utformes det skifteskisser, som angir verdiene av de ulike eiendelene, og hvordan disse eiendelene fordeles. En skifteskisse vil bringe klarhet i hva partene mener at de ulike gjenstandene er verdt. Dette begrenser risikoen for misforståelser og for eventuelt juridisk etterspill.
5. Engasjerer advokat i utformingen av avtalen
Erfaringsmessig oppstår mange tvister når det ikke er engasjert advokat i forbindelse med utformingen av skifteavtalen. Det kan da oppstå unødvendig usikkerhet, og dermed også tvist, om hva som faktisk har blitt avtalt.
Å engasjere en advokat vil kunne heve presisjonsnivået i avtalen. Videre vil advokaten gjerne gjøre noen vurderinger omkring hvordan verdiene og eiendelene skal fordeles etter loven. Dette gjør at partene får bedre klarhet i hva de nå avtaler. Risikoen for juridisk etterspill vil da også begrense seg. Det er også mer kostnadseffektivt enn dersom det må innhentes advokatbistand i en tvist, som ellers kunne vært unngått.
