For å fastslå hvilke verdier som skal deles mellom partene, må de enkelte eiendelene verdsettes. Ektefellenes næringsvirksomhet kan i den sammenheng utgjøre betydelige verdier. Næringsvirksomheten vil dermed også utgjøre en betydelig del verdiene som skal likedeles, med mindre partene har avtalt særeie eller næringsvirksomheten kan holdes utenom delingen som skjevdelingsmidler.
Forutsatt at næringsvirksomheten inngår i felleseiet og skal likedeles, melder det seg i første rekke fem spørsmål:
- Verdivurderingen: Hvilken verdi som skal legges til grunn?
- Hvilken betydning har eventuell goodwill for verdsettelsen?
- Verdsettelsesmetoden: Hvordan verdsettelsen konkret skal gjennomføres?
- Verdsettelsestidspunktet: Hvilket tidspunkt verdsettelsen skal knytte seg til?
- Latent skatt: I hvilken utstrekning skal det tas høyde for latent skatt som kan påløpe ved utbytte eller salg av virksomheten som følge av samlivsbruddet?
Disse spørsmålene er kompliserte og de behandles under.
For dette behandles bemerkes at verdsettelsen vil angå større verdier og disse verdiene ofte må avgjøres skjønnsmessig i mangel på et effektivt marked for kjøp og salg av næringsvirksomhet. Verdsettelsen vil også basere seg på selskapets fremtidsutsikter og dermed også ektefellens inntektsutsikter etter skilsmissen. Ettersom ektefellens inntekter og inntjeningsmuligheter etter skilsmissen i prinsippet skal holdes utenom, oppstår et element knyttet til hvilken goodwill som anses relevant i verdsettelsen av næringsvirksomhet i en skilsmisseprosess.
Verdsettelsen
Når det gjelder verdsettelsen av næringsvirksomhet følger det av ekteskapsloven § 69 første ledd at denne, i likhet med øvrige eiendeler, skal verdsettes til omsetningsverdi, med mindre partene er enige om annet.
For å få fastslå omsetningsverdi må en, i mangel på et effektivt marked, henvises til skjønnsmessig verdsettelse basert på hva som antas å være en omsetningsverdi for virksomheten. Retten skal med andre ord søke å fastslå hva virksomheten hypotetisk sett hadde blitt solgt for, dersom den hadde blitt solgt i et åpent og et effektivt marked. Det er hovedsakelig to former som benyttes avhengig av virksomhetens art og de konkrete forholdene som gjør seg gjeldende:
- Avkastningsbasert verdsettelse
Retten vil i den forbindelse kunne basere sin verdsettelse på neddiskontert fremtidig forventet kontantstrøm, justert for den konkrete risiko som knytter seg til virksomheten (avkastningsbasert verdsettelse). Sagt med andre ord; hva en kjøper er villig til å betale for selskapets antatte fremtidige inntjening.
- Substansbasert verdsettelse
Alternativt kan retten verdsette virksomheten ut fra en verdivurdering av selskapets ulike eiendeler, justere for eventuell goodwill og fratrukket selskapets gjeldsforpliktelser (substansbasert verdsettelse).
Hva med goodwill?
Uavhengig av hvordan næringsvirksomheten verdsettes vil det kunne ligge goodwill i selskapet, som i utgangspunktet også skal medregnes når omsetningsverdien skal fastslås.
Goodwill er definert i regnskapsloven § 5-7 som «differansen mellom anskaffelseskost ved kjøp av en virksomhet og virkelig verdi av identifiserbare eiendeler og gjeld i virksomheten». Goodwillen vil følgelig ikke fremkomme av selskapsbalansen idet den knyter seg til ikke-identifiserbare verdier som selskapets renommé, kundekrets og forretningsforbindelser, «know how» mm.
Det er lagt til grunn i ekteskapslovens forarbeider så vel som i rettspraksis at goodwill i utgangspunktet skal medregnes når den øker omsetningsverdien.
Det er likevel gjort unntak for goodwill som avhenger direkte av ektefellens person eller personlige innsats. Årsaken er en persons fremtidige yrkesutøvelse etter skilsmissen ikke skal inngå i delingsgrunnlaget. Den delen av goodwillen som knytter seg til dette, skal da heller ikke medregnes.
Hvordan verdsettelsen gjennomføres?
Av ekteskapsloven § 69 første ledd fremkommer at verdien fastsettes ved såkalt skiftetakst, med mindre partene er enige om annet.
Skiftetakst hører under retten, som tiltres av skjønnsmenn som forestår verdsettelsen, se nærmere skifteloven § 125 annet ledd jf. skjønnsloven §§ 12 og 14.
Skjønnsmennene oppnevnes blant dem med kyndighet innenfor området, noe som i praksis betyr at det for selskaper ofte vil kunne være en revisor, økonom eller lignende som oppnevnes. Antall skjønnsmenn følger av skifteloven § 125 annet ledd og vil kunne variere mellom to og fire, avhengig av saken. Kostnadene ved skiftetakst bæres av boet, noe som i praksis betyr partene i fellesskap.
Skiftetaksten kan påankes ved såkalt overtakst, jf. skifteloven § 125 siste ledd. Kostnadene ved selve skiftetaksten bæres av felleseiet og da som en bokostnad.
Verdsettelsestidspunktet
Såfremt næringsvirksomheten fullt ut eies av den ene ektefellen, skal verdsettelsestidspunktet knytte seg til skjæringstidspunktet, jf. ekteskapsloven § 69 annet ledd. Skjæringstidspunktet vil som regel være tidspunktet for samlivsbrudd eller separasjonsbevilling, avhengig av hva som inntraff først, jf. ekteskapsloven § 60.
Ligger næringsvirksomheten i sameie, skal verdsettelsen ved offentlig skifte knytte seg til utlodningstidspunktet (som regel avslutningstidspunktet for det offentlige skiftet) og ved privat skifte til tidspunktet det ble bestemt hvem som overtar næringsvirksomheten, jf. ekteskapsloven § 69 annet ledd siste pkt.
Hva med latent skatt?
I en skilsmissesituasjon skal det tas hensyn til latent (forventet) skatt som følge av at ektefellen selger virksomheten, jf. ekteskapsloven § 66. Skattesatsen er pr. 2022 beregnet til 22 % etter gevinsten er ganget med en kapitaliseringsfaktor på 1,6. Effektiv skatt blir etter dette 35 2 % .
Latent skatt vil også kunne utløses ved at det vil måtte tas ut utbytte for å finansiere forpliktelser som følge av samlivsbruddet, for eksempel for å kjøpe ny bolig eller utløse den andre ektefellen. Det må gjøres en konkret vurdering av i hvilken utstrekning aksjeposten vil bli solgt eller det vil utløses skatt i overskuelig fremtid. Det må da vurderes om, hvordan og når den kommer til forfall.
