Hensynet til barnets beste skal være et grunnleggende og overordet hensyn ved alle avgjørelser om barns bosted, samvær og kontakt med sine foreldre etter samlivsbrudd. Hva som er til barnets beste skal vurderes konkret for hvert enkelt barn. Barneloven eller barnekonvensjonen har ingen definisjon av hva som er til barnet beste og foreldre som ikke er enige om barnefordelingen vil naturligvis ha ulike oppfatninger om hva som er til sitt barns beste. Dersom foreldre ikke kommer til enighet om foreldreansvar, bosted og samvær kan uenigheten bringes inn for rettslig avklaring for domstolen.
Hvordan går retten frem ved vurderingen av barnets beste?
- Innhenter barnefaglig bistand fra rettsoppnevnt sakkyndig
- Forsøker å få foreldrene til å bli enige (mekling)
- Innhenter barnets mening
- Foretar en fremtidsrettet helhetsvurdering
- Momentene retten vurderer ved vurderingen av barnets beste
Innhenter barnefaglig bistand fra rettsoppnevnt sakkyndig
Ved saker etter barneloven om foreldreansvar, fast eller delt bosted og samvær kan retten oppnevne en psykolog for bistand til de barnefaglige vurderingene som saken reiser. Retten kan oppnevne psykolog til å innhente barnets mening, til å mekle mellom partene og til å komme med barnefaglige vurderinger av de spørsmålene retten trenger å få belyst for å avgjøre en sak til barnets beste.
Den sakkyndige vil få et mandat for sitt oppdrag, som foreldrene skal få anledning til å være med å utforme.
Det er retten som dekker utgiftene til den sakkyndige.
Mekling
De fleste saker etter barneloven starter med mekling i domstolen. Årsaken til dette er at forskning har vist at det i det alle fleste tilfeller er til barns beste at foreldrene kommer til en enighet. Alle de profesjonelle aktørene, dvs. dommere, sakkyndige og advokater, har derfor en selvstendig plikt til å bidra til at foreldrene kommer til enighet under en rettslig prosess.
De fleste saker starter derfor med mekling i domstolene og de fleste sakene løses under slik mekling.
I saker hvor det fare for barnets helse og utvikling under barnets kontakt med forelderen må det vurderes om det er til barnets beste med mekling. I alvorlige saker med fare for barnets liv og utvikling skal det ikke mekles.
Barnets mening
I vurderingen av hva som er til barnets beste, er barnets egen mening sentral. Barn som er i en alder hvor de er modne nok til å forstå de spørsmål som saken reiser skal gis anledning til å uttale seg.
Barn har ingen plikt til å uttale seg, men en rett. Retten er forpliktet til å legge til rette for at barnet gis anledning til å uttale seg, før det fattes en avgjørelse etter barneloven.
Retten kan be om bistand fra rettsoppnevnt sakkyndig psykolog, som har kompetanse på å snakke med barn, til å innhente barnets mening. Det er opp til dommeren om dommeren selv også vil delta i samtalen.
Fremtidsrettet vurdering av barnets beste
Hva som er til barnets beste skal vurderes etter en fremtidsrettet nåtidsvurdering. Dette innebærer at retten basert på de opplysningene retten besitter skal vurdere hvilke løsninger, som fremstår å være til barnets beste fremover. Opplysninger om fortiden har derfor bare betydning dersom de er egnet til å belyse barnets oppvekstmiljø frem i tid.
Momenter ved barnets beste
I vurderingen av hva som er til barnets beste vektlegger retten aktuelle momenter i den konkret saken. Rettspraksis viser at de mest relevante momenter ved rettens vurdering av hva som er barnets beste er
Barnets mening
Meningen til barn som etter alder og modenhet er i stand til å danne egne synspunkter om sakens tvistespørsmål, skal være sentral ved vurdering av barnets beste. Mens de øvrige momentene som skal inngå i barnets beste vurdering er utviklet gjennom rettspraksis følger plikten til å vektlegge barnets mening direkte av både barneloven og barnekonvensjonen. Etter barneloven skal alle barn høres fra de er syv år (§ 31). Etter barnekonvensjonen er det ingen aldersgrense (art 3). Barnelovsutvalget er delt i sitt syn på om det bør videreføres en aldersangivelse om når barnet senest skal høres i sitt forslag til ny barnelov (NOU:14 pkt. 15.11.5).
Best samlet foreldrekontakt
Hensynet til best samlet foreldrekontakt innebærer at retten skal legge vekt på den løsningen som vil bidra til at barnet får best samlet kontakt med begge sine foreldre.
Hensynet til best samlet foreldrekontakt har i rettspraksis gradvis blitt tillagt større vekt og får ofte avgjørende betydning i rettsavgjørelser. Dersom begge foreldrene har god omsorgsevne og barna er nær knyttet til begge foreldrene, blir dette momentet ofte avgjørende.
Barnets tilknytning til foreldrene
Barnets følelsesmessige tilknytning til foreldrene er ofte et avgjørende moment, særlig i saker som gjelder små barn. Hvem av foreldrene som har oppnådd sterkest tilknytting til barnet, beror ofte på hvem av foreldrene som har hatt størsteparten av omsorgsarbeidet.
Hvor stor vekt barnets tilknytning til foreldrene får, avhenger ofte av barnets alder og vektleggingen avtar i takt med at barnet blir eldre og tilknytning til også andre enn foreldrene, som venner og øvrige familie blir mer avgjørende.
Dersom det kan identifiseres at tilknytningen er sterkest til den ene forelderen er det sjeldent at et mindre barn blir flyttet til den andre forelderen, som barnet er mindre knyttet til. Les mer om samvær med små barn her.
Status quo»/risiko ved miljøskifte
Hensynet til å opprettholde status quo også omtalt som risikoen ved miljøskifte, innebærer at det skal gode grunner til for å endre en godt fungerende ordning. Det som kalles status quo-prinsippet innebærer at det bør kreves en viss sannsynlighetsovervekt for at en flytting skal medføre fordeler for barnet, for at man skal kunne endre en velfungerende ordning.
Det er en tendens i rettspraksis til at dette hensynet får mindre vekt enn tidligere. Nyere rettspraksis viser at dette momentet særlig er relevant dersom andre momenter ikke utpeker seg og foreldrene står ganske likt. Belastingen for barna ved en endring blir ofte avgjørende.
For de mindre barna anses det som mer belastende å endre omsorgspersoner og hjemmemiljø, mens for de eldre barna legges det ofte større vekt på skifte av barnets miljø med venner, skolemiljø og fritidsaktiviteter.
Barnets behov
Barnets konkrete behov må identifiseres og hensyntas ved spørsmål om foreldreansvar, bosted og samvær. Ofte er barn med spesielle behov mer sårbare for endringer og hyppige miljøskifter enn mer robuste barn. Rettspraksis viser at dersom barnet har særskilte behov eller er sårbart skal det tillegges vekt ved vurderingen av barnets beste.
Foreldrenes personlige egenskaper
Foreldrenes personlige egenskaper er ofte et relevant moment dersom en av partene har utfordringer som dårlig helse, sinneutfordringer eller rusproblem, eller har andre personlige egenskaper som har betydning for forelderens omsorgsutøvelse. Det er de rettsoppnevnte sakkyndige som i hovedsak vurderer partenes personlige egenskaper, som en del av deres psykologfaglige vurderinger.
Stabile forhold i hjemmet
Stabile forhold i hjemmet vektlegges også ved rettens vurdering av hva som er til barnets beste. Barn er ofte sårbare for endringer og profiterer på stabile forhold i hjemmet. Rettspraksis viser at ustabilitet enten det dreier seg om relasjonsmessig eller mer materiell ustabilitet som hyppige skifter av bosted, ofte ikke anses for å være til barns beste.
Splittelse av søsken
Hensynet til ikke å dele en søskenflokk tillegges ofte vekt, dersom det ikke er konkrete omstendigheter som taler for at det er til barnets beste å dele søsken.
Avslutningsvis vil vi presiserer at dette ikke er en uttømmende liste over hvilke momenter som er relevante ved barnets beste vurdering, men en oversikt over momenter som går igjen i rettspraksis. Siden ingen barn eller familier er like, skal barnets beste vurdering være konkret for det enkelte barn. Ta gjerne kontakt med oss dersom du ønsker vår vurdering av barnets beste i din sak.
