Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. I tillegg skal barnevernet bidra til at barn og unge får trygge oppvekstsvilkår.
Ansvaret og arbeidsoppgavene til barnevernet er regulert av lov om barneverntjenester.
Barnevernssakene starter ofte med at barneverntjenesten får en bekymringsmelding som de skal vurdere riktigheten av, og at det opprettes en såkalt «undersøkelsessak».
Barneverntjenesten er pliktig til å vurdere en bekymringsmelding, og det fremkommer av lovens § 4-2:
Barneverntjenesten skal snarest, og senest innen en uke, gjennomgå innkomne meldinger og vurdere om meldingen skal følges opp med undersøkelser etter § 4-3.
Barneverntjenesten kan undersøke saken på flere måter, men det vanligste er at de innhenter opplysninger fra skole, barnehage, helsesøster og politi, samt at de har samtaler med den eller de foreldre som omfattes av saken. Barnevernet kan også velge å ha samtale med barnet. Se mer: Høring av barn ikke nødvendigvis til barns beste. Er det en sak der det er mistanke om at et barn utsettes for vold, kan barnevernet be politiet om å foreta avhør av barnet – et såkalt tilrettelagt avhør. Dersom det er foreldrene som er mistenkt for å ha utsatt barnet for vold, vil et avhør av barnet ofte gjennomføres som en såkalt «aksjon», der barnet hentes i barnehage/på skole uten at foreldrene vet om det, samtidig som foreldrene blir hentet inn til avhør. Blir mistanken om vold i hjemmet opprettholdt eller forsterket, kan barnet allerede samme dag som avhøret bli akuttplassert i et beredskapshjem el.
I utgangspunktet skal ikke barneverntjenesten bruke mer enn 3 måneder på å undersøke, men i praksis blir veldig mange undersøkelser forlenget og kan vare i 6 måneder.
Se mer: Gangen i en barnevernssak
I praksis kan det være fire utfall av en barnevernssak.
Barneverntjenesten kan etter en undersøkelse vurdere at det ikke grunnlag for å iverksette tiltak etter barnevernloven.
Foreldrene får da ingen videre oppfølgning fra barneverntjenestens arbeid i saken avsluttes og saken arkiveres.
En undersøkelse kan også konkludere med at barnevernet tilbyr noe hjelp til en familie i håp om å bedre et barns situasjon. Hjelpetiltak kan eksempelvis være avlastningstiltak ved bruk av beredskapshjem eller fosterhjem, støtte til barnets fritidsaktiviteter eller ferie eller tiltak rettet mot foreldrene som foreldreveiledning.
Om hjelpetiltak heter det i lovens § 4-4:
Barneverntjenesten skal, når barnet på grunn av forholdene i hjemmet eller av andre grunner har særlig behov for det, sørge for å sette i verk hjelpetiltak for barnet og familien.
Når hjelpetiltak vedtas, skal barneverntjenesten utarbeide en tidsavgrenset tiltaksplan. Barneverntjenesten skal følge nøye med på hvordan det går med barnet og foreldrene og vurdere om hjelpen er tjenlig, eventuelt om det er nødvendig med nye tiltak, eller om det er grunnlag for omsorgsovertakelse. Tiltaksplanen skal evalueres regelmessig.
Hjelpetiltak er frivillige og forutsetter at foreldrene samtykker til tiltaket som barnevernet anbefaler. Dersom foreldre ikke samtykker har barnevernet to valg, enten henlegge og avslutte saken eller begjære omsorgsovertakelse.
I saker med alvorlige mangler ved barnets omsorg kan barneverntjenesten fremme sak om å overta omsorgen for barnet og flytte barnet sine foreldre. Det heter om dette i lovens § 4-12:
a) dersom det er alvorlige mangler ved den daglige omsorg som barnet får, eller alvorlige mangler i forhold til den personlige kontakt og trygghet som det trenger etter sin alder og utvikling,
b) dersom foreldrene ikke sørger for at et sykt, funksjonshemmet eller spesielt hjelpetrengende barn får dekket sitt særlige behov for behandling og opplæring,
c) dersom barnet blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet, eller
d) dersom det er overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig skadd fordi foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barnet
Et vedtak etter første ledd kan bare treffes når det er nødvendig ut fra den situasjon barnet befinner seg i. Et slikt vedtak kan derfor ikke treffes dersom det kan skapes tilfredsstillende forhold for barnet ved hjelpetiltak etter § 4-4 eller ved tiltak etter § 4-10 eller § 4-11. (174) (175)
Et vedtak etter første ledd skal treffes av fylkesnemnda etter reglene i kapittel 7.
Gis det medhold i en sak om omsorgsovertakelse, betyr det at barnet flyttes bort fra sine foreldre og til et godkjent fosterhjem eller en institusjon. Det skal selvsagt svært mye til før man kommer til en slik løsning. Saker om omsorgsovertakelse fremmes for fylkesnemnda, og foreldrene har krav på gratis advokat/fri sakførsel. En avgjørelse fra fylkesnemnda kan ankes inn for tingretten.
Dersom barnevernet har overtatt omsorgen for et barn, kan foreldrene kreve at barnet tilbakeføres og fremme sak om dette. Reglene for dette fremkommer av lovens § 4-21 der det heter:
Fylkesnemnda skal oppheve et vedtak om omsorgsovertakelse når det er overveiende sannsynlig at foreldrene kan gi barnet forsvarlig omsorg. Avgjørelsen skal likevel ikke oppheves dersom barnet har fått slik tilknytning til mennesker og miljø der det er, at det etter en samlet vurdering kan føre til alvorlige problemer for barnet om det blir flyttet. Før et vedtak om omsorgsovertakelse oppheves, skal barnets fosterforeldre gis rett til å uttale seg.
Partene kan ikke kreve at en sak om opphevelse av vedtak om omsorgsovertakelse skal behandles av fylkesnemnda dersom saken har vært behandlet av fylkesnemnda eller domstolene de siste tolv måneder. Er krav om opphevelse i forrige vedtak eller dom ikke tatt til følge under henvisning til § 4-21 første ledd annet punktum, kan ny behandling bare kreves der det dokumenteres at det har funnet sted vesentlige endringer i barnets situasjon.
For mer om tilbakeføring se: Tilbakeføring til biologiske foreldre
Alle rettslige avgjørelser i barnevernssaker starter i fylkesnemnda, og ankeinstans er tingrett. Siste instans er lagmannsrett, men det foretas en siling av hvilke saker som slipper inn for lagmannsretten.
Saker etter barnevernloven kan bringes inn for den Europeiske menneskerettsdomstolen for prøving av om menneskerettighetene er overholdt ved en avgjørelse etter lov om barneverntjenester. I løpet av 2017 besluttet EMD å prøve hele ni norske barnevernssaker. For EMDs behandling av disse sakene se: Menneskerettsdomstolen (EMD) har norsk barnevern under lupen – skal behandle ni norske barnevernsaker.
Hovedregelen er at man får fri sakførsel i saker om akuttplassering og omsorgsovertakelse, samt ankebehandling av disse sakene. I undersøkelsessakene er hovedregelen at det ikke gis fri rettshjelp.
I saker om familievold kan barnet (og eventuelt andre fornærmede) ha krav på bistandsadvokat som dekkes av det offentlige, og foreldre kan ha krav på å få oppnevnt forsvarer på det offentliges bekostning.
© 2025 Familiejuss. Design og utvikling av 
Responsiv Media
