En økonomisk følge av skilsmissen er at ektefellene skapte verdier under ekteskapet – felleseiet –skal deles mellom dem. Dette opphøret medfører at eiendeler og gjeld må fordeles mellom ektefellene med de verdiene disse representerer. Denne økonomiske omveltningen kan bli spesielt stor dersom disse verdiene omfatter næringsvirksomhet (aksjeselskap, ansvarlig selskap, kommandittselskap, enkeltpersonforetak osv).
Denne artikkelen redegjør for skilsmissens betydning for ektefellens næringsvirksomhet. Den angir hva som kan avtales i forkant og hovedtrekkene som gjelder dersom intet er avtalt.
Artikkelen kan leses i sammenheng med andre artikler som går nærmere inn i enkelttemaer knyttet til næringsvirksomhet og skilsmisse, bl.a.
Samlet sett gir disse artiklene en oversiktlig fremstilling over hovedreglene som gjelder. De er skrevet basert på vår jevnlige erfaring med slike saker. Ambisjonen vår er at den kan være til hjelp før du vurderer å søke juridisk bistand av oss eller andre. E-posten min ser du øverst i artikkelen.
Næringsvirksomheten holdes utenom som særeie
Det kan avtale på forhånd at næringsvirksomheten holdes utenom delingen ved eventuell skilsmisse. Dette gjøres ved at ektefellene inngår en ektepakt hvor de avtaler særeie for næringsvirksomheten. Særeie må inngås ved ektepakt for å være gyldig. Det kreves bl.a. at den undertegnes med to vitner og at det angis hvilke eiendeler som gjøres til særeie. Skal den være bindende overfor ektefellenes kreditorer må ektepakten med særeie i tillegg tinglyses i Ekteskapsregisteret.
Særeie kan også bestemt av giver eller arvelater. Det er særlig praktisk ved generasjonsskifte, hvor giver (senior) stiller vilkår om særeie som del av gave eller arv av virksomheten.
Opprettes det særeie for næringsvirksomheten, vil ikke verdien av næringsvirksomheten måtte deles med den andre ektefellen, men tilfalle den ektefellen som eier den.
Ektefeller kan avtale fullt særeie eller delvis særeie, f.eks. til at et bestemt er særeie eller bestemt gjenstander (for eksempel næringsvirksomheten) ligger i særeie.
De verdier som ta ut av næringsvirksomheten som omfattes av særeiet, vil i prinsippet også kunne holdes utenom delingen, såfremt verdiene lar seg identifisere og individualisere. Det følger av ekteskapsloven at et særeie omfatter de eiendeler som trer i stedet for særeiemidler. Dette kan skje ved avkastning, f.eks. utbytte, eller ombytting, f.eks. realisasjon for kjøp av andre eiendeler.
Næringsvirksomheten holdes utenom eter skjevdelingsreglene
Dersom ektefellene ikke har avtalt særeie for næringsvirksomheten, vil ekteskapslovens skjevdelingsregler kunne medføre at verdier i næringsvirksomheten holdes utenom delingen. Etter ekteskapsloven § 59 kan en ektefelle holde utenom verdier som klart kan føres tilbake til midler fra ekteskapets inngåelse eller som senere ervervet i arv eller som gave fra andre enn den andre ektefellen Dette er nærmere beskrevet i vår artikkel om skjevdeling av næringsvirksomhet.
Næringsvirksomheten kan avtales holdt utenom i forbindelse med samlivsbruddet
I forbindelse med forestående samlivsbrudd kan partene også avtale at næringsvirksomheten holder utenom. Dette gjøres gjerne ved en skifteavtale og det krever tilslutning fra begge.
Fordeling av felleseiet dersom intet er avtalt
Dersom det ikke er avtalt særeie og virksomheten heller ikke kan holdes utenom etter skjevdelingsreglene, ligger næringsvirksomheten i felleseie og verdien av den skal deles likt.
I slike situasjoner vil den ektefellen som eier virksomheten (aksjene) kunne beholde disse, men verdien som virksomheten utgjør må deles likt med den andre sammen med øvrige verdier i felleseie. Da blir de juridiske problemstillingene gjerne hvilken verdi som skal legges til grunn for virksomheten og hvilken betydning virksomhetens organisering har for verdifastsettelsen. Betydningen av virksomhetens organisering, beskrives under.
Hvilken betydning har næringsvirksomhetens organisering?
Selskapets organisering er i utgangspunktet uten betydning for spørsmålet om selskapet kan holdes utenom det økonomiske oppgjøret i en skilsmissesituasjon.
Det selskapet måtte ha nedfelt i sine vedtekter og hva eierne måtte ha avtalt seg imellom i en aksjonæravtale, vil følgelig ikke være relevant for spørsmålet om næringsvirksomheten skal inngå i delingen av felleseiet, eller ikke. Det er for eksempel avklart at aksjer ikke kan holdes utenom etter ekteskapsloven § 61 (c), selv om styret eller andre aksjonærer ikke har samtykket til overdragelse, og slikt samtykke ikke foreligger, se Høyesteretts avgjørelse i RT. 2001 s. 716.
Det følger av ekteskapsloven § 69 at eiendeler, inkludert aksjer el, skal verdsettes til omsetningsverdi eller markedsverdi. Selskapsrettslige reguleringer i vedtekter / selskapsavtaler, eller avtaler mellom aksjonærene om utøvelsen av eierskap (aksjonæravtaler), vil her være av betydning ettersom disse kan gi føringer for hvilken verdi næringsvirksomheten kan anses å ha på skiftet.
For eksempel kan vedtekter eller aksjonæravtale;
- angi at omsetningsverdien settes til skattemessig formuesverdi, til en bestemt p/e, til bokførte verdier eller annet.
- begrense omsetningsmulighetene og dermed også markedsprisen. For eksempel kan forkjøpsrettsordninger, krav til visse forutsetninger for eierskap el, virke prisdempende ved vurderingen av markedspris.
Det kan også være at verdien av virksomheten avhenger av eierektefellens personlige forutsetninger. Slike forutsetninger vil ikke være relevante ved eventuell goodwillberegning som en del av verdsettelsen av næringsvirksomheten.
Selv om selskapets organisering, og eiernes avtaleregulering av sitt eierskap, ikke direkte vil påvirke hvorvidt selskapet kan holdes utenom det økonomiske oppgjøret, vil det indirekte kunne være av betydning ved at organiseringen kan bestemme selskapets økonomiske verdi. For å holde utenom et selskap utenfor delingen må dette gjøres i medhold ekteskapsloven som beskrevet over.
Særlig om næringsvirksomhet der begge ektefeller er eiere
Det kan ofte oppstå særlige utfordringer dersom begge ektefellene eier og driver næringsvirksomheten. Selve fordelingen etter ekteskapsloven er relativt ukomplisert; hver av ektefellene har rett til å overta de eiendeler (f.eks. aksjer) som vedkommende eier, og eiendelenes (f.eks. aksjenes) økonomiske verdi skal inngå i det økonomiske delingsoppgjøret, såfremt de ikke kan holdes utenom som skjevdelingsmidler eller særeiemidler.
Problemet oppstår gjerne i forlengelsen; altså hvordan selskapet driftes fremover. Som regel er samarbeidsklimaet ikke lenger til stede og samlivsbruddet skaper gjerne grobunn for aksjonærkonflikter. Rettslige utfordringer ved aksjonærkonflikter er nærmere beskrevet i vår artikkel om aksjonærtvister og eiertvister.
Ved tvist mellom de tidligere ektefellene kan det oppstå såpass store motsetninger at selskapet må oppløses, deles mellom ektefellene (fisjon) eller at en av ektefellene må utelukkes og utløses. Denne prosessen kan vise seg komplisert, tidkrevende og kostbar. Prosessen vil kompliseres ytterligere dersom ektefellene også er ansatt i selskapet, f.eks. som daglig leder. I så fall må arbeidsforholdet bringes til opphør etter arbeidsmiljølovens stillingsvernsregler, se arbeidsmiljøloven § 15-7. At ektefellene er skilt, vil ikke i seg selv medføre at en oppsigelse står seg som saklig. Les våre artikler om oppsigelse i arbeidsforhold her.
Det kan derfor være hensiktsmessig at ektefellene forhåndsregulerer eventuelt fortsatt eierskap i felles næringsvirksomhet, f.eks. i en aksjonæravtale. Slik regulering bør ofte gjøres selv om ektefellene har opprettet særeie ved ektepakt.
