Arv

En arv blir ikke herreløs. Det må derfor reguleres hvem som skal motta arv etter avdøde.

Det er arveloven som regulerer hva som skjer med arven når arvelater dør. Avdøde kan i en viss utstrekning regulere dette selv gjennom å sette opp et testament. Retten til arv kan følgelig hvile på to grunnlag:

• Arveloven
• Testament

Saksgangen i saker om arv

Når en person faller fra, meldes dette som regel fra begravelsesbyrået til domstolen i den rettskretsen der vedkommende bor. Domstolen vil da bl.a. undersøke om det er deponert (oppbevart) testament i domstolens arkiver og kontakte de antatte arvingene med forespørsel om de ønsker å forestå skiftet privat eller om det skal åpnes offentlig skifte. Det kan også være aktuelt at avdødes ektefelle overtar boet i uskifte dersom forholdene ligger til rette for dette.

Det er altså tre mulige utfall for den videre saksgangen:

• Avdødes ektefelle velger å overta boet (avdødes midler) i uskifte.
• Avdødes arvinger velger å skifte privat.
• Det åpnes offentlig skifte, der bobehandlingen forestås av tingretten.

Uskifte

Uskifte omtales gjerne også som utsatt skifte. Skifteoppgjøret etter avdøde vil, dersom lengstlevende benytter seg av retten til uskifte, som regel utsettes til lengstlevende selv dør. Lengstlevende kan velge å skifte eller førsteavdødes arvinger kan i visse tilfeller kreve at det skiftes dersom lengstlevende opptrer i strid med arvelovens bestemmelser om uskifte.

For nærmere informasjon, se vår artikkel om uskifte.

Privat skifte

I de fleste tilfellene velger arvingene at arven etter avdøde gjøres opp ved privat skifte. Ved privat skifte vil arvingene selv ordne det praktiske (oppgjør av konti, salg av bolig), betaling av utgifter (for eksempel for gravferd og gravlegat) samt fordele arven.

Dersom arvinger skal overta boet til privat skifte, må de påta seg ansvaret for avdødes gjeldsforpliktelser. Det er derfor hensiktsmessig å undersøke om avdødes eiendeler overstiger gjeldsforpliktelsene.

Også av den grunn er det lagt opp til at det kan utstedes proklama før overtakelse til privat skifte. Proklama kunngjøres i Norsk Lysningsblad. Kreditorer vil her ha 6 uker til å melde krav mot avdøde, hvis ikke bortfaller forpliktelsene. Unntaket gjelder skatte- og avgiftskrav så vel som pantekrav.

Offentlig skifte

En arving kan begjære at boet skiftes offentlig. Tilsvarende vil det åpnes offentlig skifte dersom ingen overtar ansvaret for å fordele formue og eiendeler. Ved offentlig skifte vil tingretten forestå bobehandling, gjerne ved at tingretten oppnevner en advokat som bobestyrer.

Eventuelle tvister mellom boets arvinger under bobehandlingen må avgjøres for retten som skiftetvister. Det vil som regel avholdes en muntlig hovedforhandling med vanlig bevisførsel, hvoretter retten avgjør spørsmålet gjennom en avgjørelse. Denne kan eventuelt påankes etter ordinære ankeregler.

Under offentlig skifte vil det påløpe kostnader for bobehandlingen, bl.a. gebyr til retten samt honorar for oppnevnt bobestyrer. Disse kostnadene vil betales av boets midler som bokostnader.

Når bobehandling er ferdig vil det utarbeides utlodningsdokumenter, herunder en utlodningskjennelse, et ferdigstilt boregnskap, sluttinnberetning og en salæranmodning fra bobestyrer.

Offentlig skifte tar gjennomgående noe mer tid enn privat skifte. Det er også dyrere. Offentlig skifte er derfor mest aktuelt der arvingene er uenige, der det ikke er midler til å dekke gjeldsforpliktelsene eller der arvinger ikke er kjent.

Arv etter testament

Arvelater har anledning til å beslutte hvordan midlene fordeles etter vedkommendes bortgang. Det må opprettes ved et testament. Arveloven stiller her krav til utformingen, til arvelaters tilstand når testamentet opprettes (vedkommende må bl.a. være testamentsfør) samt til at det bevitnes. Dessuten kan ikke testamentet gripe inn i pliktdelsarven for barn og barnebarn eller ektefellens minstearv.

Arv etter loven

Arveloven har også bestemmelser om arvens fordeling. Enkelte av disse, f.eks. ektefellens minstearv og pliktdelsarven for barn og barnebarn, vil i utgangspunktet gjelde selv om det skulle stå annet i testament. Andre arvinger etter loven får bare arv dersom ikke annet følger av testament.

For nærmere informasjon om dette, se vår artikkel.